§ 6-1. Opphør av medlemskap når du slutter

Paragrafen sier hva som skjer med medlemskapet når arbeidsforholdet tar slutt, og hva som skjer med pengene. Hovedregelen er at en ansatt som slutter i foretaket, ikke lenger er medlem av pensjonsordningen. Unntaket gjelder den som har sluttet på grunn av uførhet mens vedkommende var ansatt, og som har opptjening gjennom forsikringen som gir fritak for innskudd. Den gruppen blir værende i ordningen.

Når medlemskapet opphører, beholder medlemmet retten til den pensjonskapitalen som er opptjent frem til fratredelsen. Pengene er altså fortsatt medlemmets, selv om arbeidsforholdet er over.

Utbetaling er strengt regulert. Opptjent pensjonskapital kan ikke betales ut til medlemmet på noen annen måte enn som alderspensjon etter § 7-4. Etter § 7-4 utbetales alderspensjon over et fastsatt antall år, minst til fylte 77 år. Pensjonsforsikring kan gi livsvarige ytelser. Medlem eller innehaver av pensjonskapitalbevis kan kreve en lengre periode.

Paragrafen åpner kapittelet om det som skjer etter at medlemskapet er over. Da skal institusjonen se til at medlemmet får et pensjonskapitalbevis (§ 6-2), et bevis på opptjent kapital. Kapitalen kan flyttes til ny arbeidsgiver eller til en institusjon medlemmet velger selv (§ 6-3), og flere bevis i samme institusjon kan slås sammen (§ 6-4). Den som ikke er medlem av en annen ordning, kan fortsette å spare selv (§ 6-5).

Eksempel: En ansatt slutter i foretaket for å begynne hos en annen arbeidsgiver. Medlemskapet i den gamle ordningen tar slutt, men pengene som er spart, blir stående som hennes, og de kan ikke tas ut som vanlig lønn. De kan først komme til utbetaling som alderspensjon.