§ 2 — Hva er egentlig et inkassoselskap?

Denne paragrafen fungerer som en ordbok for resten av inkassoloven. Den forklarer nøyaktig hva slags type arbeid loven regulerer. Uten disse definisjonene ville det vært lett for selskaper å finne smutthull. Loven definerer tre hovedting som rammes av inkassoreglene.

For det første definerer den hva "inkassovirksomhet" er. Hvis et selskap har som jobb å kreve inn penger for andre selskaper — og de gjør dette jevnlig og for å tjene penger (ervervsmessig) — driver de med inkasso. Dette er de klassiske inkassobyråene som Kredinor, Intrum og Svea. De produserer ingenting selv, deres eneste jobb er å rydde opp når du og jeg ikke har betalt regningene våre til strømselskapet eller treningssenteret.

For det andre slår loven fast at "oppkjøp av forfalte pengekrav" og inndriving av disse, også er inkasso. Dette er en veldig vanlig praksis i dag. La oss si at en bank har 100 kunder som ikke har betalt kredittkortregningen sin. Banken orker ikke bruke tid på å ringe og sende brev til disse kundene. I stedet selger de hele bunken med ubetalt gjeld til et inkassoselskap for en billig penge. Inkassoselskapet eier nå gjelden, og prøver å kreve inn hele summen fra deg. Loven slår fast at dette også er underlagt de strenge inkassoreglene.

For det tredje definerer loven ordet "inkassator". Dette er rett og slett det juridiske ordet for et firma som har fått godkjenning (bevilling) fra staten til å drive med inkasso. Det betyr at ikke hvem som helst kan starte et inkassobyrå i garasjen. Du må ha tillatelse, du må kunne reglene, og du er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet.

Loven nevner også "egen inndriving". Hvis snekkeren du brukte velger å sende purringer og inkassovarsler selv, i stedet for å bruke et byrå, driver han med egen inndriving. Selv om han gjør det selv, må han følge de samme strenge reglene for varsling og frister som et profesjonelt byrå må.

Hva betyr det at gjelden din blir solgt?

Mange får sjokk når de logger inn i nettbanken og ser at gjelden de hadde til Bank Norwegian eller Komplett plutselig er borte, for så å få et brev i posten fra et selskap de aldri har hørt om, som krever akkurat det samme beløpet.

Dette kalles porteføljeoppkjøp, eller at gjelden har skiftet eier. Det er helt lovlig, og det skjer hver eneste dag i Norge. Det opprinnelige selskapet selger gjelden din for å få inn litt penger umiddelbart, fremfor å kanskje aldri få betalt.

For deg som skylder penger, betyr dette egentlig ingenting rent juridisk. Du skylder nøyaktig like mye, og du har nøyaktig de samme rettighetene som før. Det nye selskapet kan ikke plutselig doble renten, legge til fantasigebyrer, eller fjerne nedbetalingsplanen du allerede hadde avtalt med den forrige eieren. Vilkårene flytter med gjelden. Forskjellen er bare hvem du skal betale til, og hvem du skal ringe hvis du trenger en utsettelse.

Hva skjer hvis du gjør feil?

Hvis du ignorerer krav fra et selskap som har kjøpt gjelden din, med den begrunnelse at du ikke kjenner dem, vil gjelden bare fortsette å vokse. De har loven på sin side, og de vil fortsette å legge til renter og rettslige gebyrer til beløpet er mange ganger høyere enn det opprinnelige. I verste fall ender saken med trekk i lønnen din.

For bedrifter som driver "egen inndriving": Gjør du feil med fristene eller krever ulovlige gebyrer, kan skyldneren nekte å betale gebyrene, og du mister retten til å få dekket kostnadene dine.

Når du får brev om at gjelden din har skiftet eier, eller at et ukjent inkassoselskap har tatt over saken, bør du gjøre følgende:

1. Sjekk at beløpet stemmer — Sammenlign kravet med det du opprinnelig skyldte, pluss normale renter. Hvis det har hoppet med mange tusen kroner over natten, be om en spesifisert utskrift. 2. Bekreft eierskiftet — Er du usikker på om brevet er ekte? Ring den opprinnelige banken eller selskapet du skyldte penger, og spør om de har sendt saken til dette spesifikke byrået. 3. Endre kontonummer i nettbanken — Sørg for at du ikke fortsetter å betale på det gamle kontonummeret til den forrige eieren. Pengene kan bli stående fast i ukesvis mens byrået etterlyser dem. 4. Ta kontakt for en løsning — Selskaper som kjøper opp gjeld har ofte kjøpt den billig. De er derfor veldig ofte åpne for å inngå gode og fleksible nedbetalingsavtaler. Ring dem og foreslå et beløp du klarer å betale hver måned.