Samboeravtale: hva den bør regulere og hva den ikke kan løse
En samboeravtale er en vanlig privat avtale uten krav til form, og den kan regulere hvem som eier bolig, innbo og bil, hvordan dere deler utgifter og hva som skjer ved brudd. Den kan ikke gi samboeren arv, for det krever testament. Den binder heller ikke banken, kreditorene eller barnets rett til bidrag. Avtalen bør derfor tilpasses det dere faktisk eier og vil ordne, og den bør være skriftlig og undertegnet av begge.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Gifte har et ferdig regelverk i ekteskapsloven. Samboere har nesten ingenting. Det er ikke vedtatt noen lov som regulerer økonomien deres, og et forslag til en egen samboerlov er utredet, men ikke vedtatt. Det meste avgjøres derfor av det dere selv har skrevet ned, og av alminnelige regler om eierskap, avtaler og gjeld. Her er hva en samboeravtale kan brukes til, hva den ikke kan, og hvordan dere bør gå frem.
Hva en samboeravtale er juridisk sett
En samboeravtale er en kontrakt mellom to personer, og avtaleloven gjelder som for andre kontrakter. Den har ingen formkrav. Dere trenger ikke vitner, notarius eller offentlig registrering. En muntlig avtale kan i prinsippet også være bindende, men den er vanskelig å bevise. Standardmaler finnes, for eksempel samboeravtale-malen på siden.
Avtalen binder dere to. Den binder ikke tredjepersoner som en bank, en utleier eller en kreditor som ikke har skrevet under. Hvis banken kan kreve hele lånet av hver av dere, er det fortsatt slik selv om dere har avtalt at hver skal bære halvparten. Avtalen gjelder bare mellom dere, så en av dere kan kreve den andre om den ene har betalt for mye.
Eierskap til bolig, innbo og andre ting
Det viktigste å avklare er hvem som eier hva, og hvor stor del hver har. Standardregelen er at hver eier det han eller hun har kjøpt, arvet eller fått. Står boligen på én av dere, kan den andre ha store problemer med å få noe av verdien hvis hun ikke kan vise til en avtale eller tilstrekkelig bevis.
I samboeravtalen kan dere skrive:
- hvem som eier boligen, og med hvilken brøk (for eksempel 60/40 etter innskutt egenkapital)
- hvem som eier innboet, og hva som er felles
- om bilen, hytten og andre store gjenstander tilhører den ene eller begge
- hva som skal skje med verdistigning, og om oppussing og vedlikehold skal gi økt andel
Den som ikke står i grunnboken, bør vite at avtalen ikke i seg selv gjør henne til eier overfor andre. For at en andel skal bli sikret, må skjøtet endres og tinglyses. Se mer under bevis på eierandel.
Utgifter og dagligøkonomi
Avtalen bør si hvordan dere fordeler løpende utgifter: husleie eller lånekostnader, strøm, mat, forsikring og reiser. Noen deler likt, andre i forhold til inntekt. Bestem også hvordan det skal føres, og når det skal gjøres opp. Hvis den ene stiller lønn til rådighet for felles utgifter mens den andre bygger egen formue, kan avtalen avklare om det skal få betydning.
Skriv også inn hva som gjelder for gaver, lån mellom dere og hvem som skal betale for barna dere har fra før.
Oppgjør ved brudd
Her har samboeravtalen mest å si. Dere kan avtale:
- hvem som har rett til å bli boende, og hvor lang tid den andre får til å flytte
- hvordan boligen skal verdsettes (takst, megler eller en fast prisformel) og til hvilken pris den ene kan kjøpe ut den andre
- hvordan gjeld fordeles
- at innboet fordeles etter en liste, eller at hver tar det de eide fra før
- at en nøytral person eller mekler skal hjelpe til hvis dere er uenige
Har dere ikke noen avtale, finnes det en lov om husstandsfellesskap som kan gi én av dere rett til å overta felles bolig eller innbo ved brudd. Den gjelder etter to års samboerskap eller hvis dere har barn sammen, og krever at det er sterke grunner (husstandsfellesskapsloven §§ 1 og 3). Det er ikke noen vanlig rett, bare en sikkerhetsventil i enkelttilfeller, så det er tryggere å avtale selv.
Hva avtalen ikke kan løse
Arv
En samboeravtale gir ingen arverett. Ved dødsfall arver ikke samboeren automatisk. Det kan få store følger for boligen dere delte. Arveloven § 12 gir samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, rett til arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, men utover det må arv ordnes i testament. Testamentet må oppfylle formkravene i arveloven § 42: skriftlig, underskrevet av testator og bevitnet av to vitner som er til stede samtidig med underskriften og er myndige. Samboeravtalen kan altså ikke erstatte testamentet. Arveloven § 13 åpner for at du i testament kan gi en samboer som har bodd med deg de siste fem årene, arv opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp, uten hensyn til pliktdelsarven til barna. Hva samboere har rett til ved dødsfall, er behandlet i arv for samboere.
Barn og barnebidrag
Dere kan avtale hvem som betaler for hva mens dere bor sammen, men avtalen kan ikke fravike barnets rett til bidrag etter samlivsbrudd. Barnelova § 67 sier at ingen kan gi avkall på barnets rett til forsørgelse. Spørsmål om bosted og samvær må dere ordne separat når dere flytter fra hverandre.
Tredjepersoner og offentlige regler
Avtalen kan ikke påvirke skatt, trygd, bostøtte, folketrygdens regler om samboere eller hva kreditorene til hver av dere kan gjøre. Pantsetter du en bolig for samboerens lån, er banken bundet av pantsettelsen, ikke av det som står i samboeravtalen.
Urimelige avtaler
Avtaleloven § 36 gir domstolene adgang til å sette en urimelig avtale til side eller endre den. Hvis den ene parten uten reelle motytelser har gitt avkall på alt i en tid hun var sårbar, kan avtalen bli satt til side. Se urimelig samboeravtale. Jo mer balansert avtalen er, jo mindre er risikoen.
Hva som bør stå i avtalen, steg for steg
- Lag en liste over hva hver av dere eier fra før: bolig, bil, sparing, gjeld, innbo.
- Avklar hva som skal være felles fremover, og hvordan dere deler utgiftene.
- Bestem hva som skjer med boligen ved brudd og dødsfall (dødsfall ordnes i testament).
- Skriv ned hvordan oppgjøret skal gjøres, med frister og verdsettelse.
- Dater avtalen og la begge underskrive. Hver av dere beholder en kopi.
- Tinglys endringer i eierforhold til fast eiendom.
- Revider avtalen når noe vesentlig endres: barn, nytt kjøp, arv, eller at dere gifter dere.
Er dere samboere fra før, kan dere også skrive avtale etter mange år sammen. Det går an, men verdistigning og tidligere innsats kan være vanskelig å dokumentere. Samboeravtale etter mange år beskriver hva som er lurt da.
Sigrid og Omar
Sigrid og Omar har bodd sammen i tre år i en leilighet Sigrid kjøpte for 3 800 000 kroner før hun møtte Omar. Omar har betalt 2 000 kroner mer enn Sigrid i fellesutgifter hver måned og har brukt 120 000 kroner på nytt kjøkken. De skriver en samboeravtale som sier at Sigrid eier leiligheten, at kjøkkenet gir Omar rett til 120 000 kroner ved salg eller brudd, at innboet deles etter en liste, og at den som blir boende, kan kjøpe ut den andre til takstpris.
De ordner også testamenter: Sigrid gir Omar rett til å bo i leiligheten i to år etter hennes død, og Omar gir Sigrid sin bil. Fordi de venter barn, avtaler de at barnebidrag og samvær reguleres i en egen avtale hvis de skulle gå fra hverandre. Etter at barnet er født, endrer de avtalen til at Omar får rett til 25 prosent av verdistigningen på leiligheten, og de skriver under på nytt.
Kort oppsummert
- En samboeravtale har ingen formkrav, men bør være skriftlig, datert og undertegnet av begge.
- Den kan regulere eierskap, utgifter og oppgjør ved brudd mellom dere. Den binder ikke banken eller andre tredjepersoner.
- Den kan ikke gi arv. Arv krever testament som følger formkravene i arveloven § 42.
- Den kan ikke fravike barnets rett til bidrag, og urimelige vilkår kan settes til side etter avtaleloven § 36.
- Avtalen bør oppdateres når noe vesentlig endres, som barn, nytt kjøp, arv eller giftermål.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.