§ 10 a. Plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende
- Helsepersonell skal ivareta mindreårige barn og søsken til alvorlig syke pasienter.
- Helsepersonellet skal først avklare om pasienten har slike barn eller søsken.
- Oppfølgingen skal skje innenfor rammene av taushetsplikten.
- Departementet kan gi forskrift om innholdet i plikten.
§ 10 a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken
- samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale
- innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig
- bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger.
Paragrafen pålegger helsepersonell en selvstendig plikt overfor pasientens mindreårige barn eller søsken, uavhengig av om barnet selv er pasient. Plikten inntrer når pasienten har psykisk sykdom, er rusmiddelavhengig eller har alvorlig somatisk sykdom eller skade, jf. første ledd. Etter andre ledd skal helsepersonellet som behandler en slik pasient, aktivt undersøke om pasienten har mindreårige barn eller søsken, og hvilket behov disse har for informasjon eller oppfølging - plikten er altså en kartleggingsplikt, ikke bare en plikt til å handle når noen ber om det. Tredje ledd lister opp hva oppfølgingen kan bestå av: samtale med pasienten om barnets behov, tilbud om informasjon og veiledning, og - innenfor rammene av taushetsplikten - tilbud til barnet og omsorgspersoner om å delta i samtale, samtykke til oppfølgingstiltak og informasjon om sykdomstilstand, behandling og samværsmuligheter. Fjerde ledd gir tilsvarende regler for mindreårige søsken, så langt mulig i samråd med foreldre eller andre omsorgspersoner. Femte ledd åpner for utfyllende forskrift.
Bestemmelsen bygger på en todeling: først skal helsepersonellet avklare om det finnes barn eller søsken med behov, deretter skal behovet følges opp med konkrete tiltak. Taushetsplikten setter grenser for hvor mye informasjon barnet eller omsorgspersonene kan få uten pasientens samtykke, men plikten til å tilby samtale og veiledning gjelder uavhengig av dette. For søsken er kravet noe mer begrenset enn for barn, siden bare deler av tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 10a må ses i sammenheng med de øvrige aktsomhetspliktene i kapittel 2: § 7 om øyeblikkelig hjelp, § 8 om pliktmessig avhold og § 9 om forbud mot gaver stiller også krav til hvordan helsepersonell opptrer overfor pasienten og andre. § 10 om informasjon til pasienter gjelder pasienten selv, mens § 10a utvider oppmerksomheten til pasientens familie. § 10b gir tilsvarende regler når en forelder eller et søsken dør, altså for etterlatte barn. viser uttrykkelig til § 10a når den regulerer at samarbeidende personell kan få opplysninger for å ivareta behovene til pasientens mindreårige barn eller søsken.