Kan psykologen min melde meg til barnevernet?
Ja, psykologen din kan og skal melde til barnevernet hvis det er grunn til å tro at barnet ditt blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Det gjelder selv om det er du som er pasienten og barnet aldri har vært hos psykologen. Taushetsplikten viker for denne meldeplikten, og psykologen trenger ikke samtykke fra deg. At du går i behandling for psykiske plager, er ikke i seg selv en grunn til å melde.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Psykologen har samme meldeplikt som andre helsepersonell
En psykolog med autorisasjon er helsepersonell. Da gjelder helsepersonelloven § 33, som sier at helsepersonell skal melde fra til barnevernstjenesten uten hinder av taushetsplikt. Det spiller ingen rolle om psykologen jobber i kommunen, på et distriktspsykiatrisk senter eller i privat praksis som du betaler selv.
Plikten er knyttet til barnet, ikke til hvem som er pasient. Paragrafen sier «et barn». Den sier ikke at barnet må være psykologens pasient. Når psykologen får vite noe om barnet ditt gjennom samtalene med deg, kan det derfor utløse plikten.
Psykologen skal også i arbeidet sitt være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet. Det står i første ledd i § 33.
Når en psykolog melder en forelder til barnevernet
Plikten gjelder når det er grunn til å tro at barnet blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt. Den gjelder også når et barn har en alvorlig sykdom og ikke får behandling, når et barn med særlige behov ikke får dekket dem, ved alvorlige atferdsvansker hos barnet og ved fare for menneskehandel.
For en forelder som er i behandling, er det første punktet det mest aktuelle. Eksempler som kan gi grunn til å tro at barnet får alvorlig svikt i omsorgen:
- du forteller om rus som gjør at du ikke kan passe barnet
- du beskriver vold mot barnet eller vold mellom de voksne som barnet ser
- sykdommen er så alvorlig at ingen ivaretar barnet i perioder
- du har tanker om å skade barnet
Det er barnets situasjon som avgjør. Mange foreldre med angst, depresjon eller andre psykiske plager er gode omsorgspersoner, og diagnosen er ingen grunn til å melde. Å søke hjelp er ofte et tegn på at du tar ansvar.
Psykologen skal også spørre om barna dine
Helsepersonelloven § 10 a gir helsepersonell en plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende. Når pasienten har psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom, skal psykologen avklare om du har barn, og hva de trenger av informasjon og oppfølging.
Derfor blir du ofte spurt om barna tidlig i behandlingen. Spørsmålene er ikke et tegn på at psykologen vurderer å melde. Formålet er å finne ut om barna trenger informasjon eller støtte, og psykologen skal snakke med deg om det og tilby veiledning. Oppfølging ut over det krever som hovedregel samtykke fra deg.
Grensen går der det er grunn til å tro at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Da gjelder meldeplikten, uansett hva du samtykker til.
Må psykologen si det til deg først?
Loven krever ikke at psykologen varsler deg eller ber om samtykke. I praksis vil mange psykologer ta det opp med deg, fordi det gjør det lettere å fortsette behandlingen og fordi du ofte kan bidra til at barnet får hjelp raskt. Gjelder bekymringen vold eller overgrep, kan psykologen la være å si fra på forhånd for å beskytte barnet.
Hvordan det foregår når du ikke blir varslet, og hva du kan finne ut i etterkant, er et eget tema. Det korte svaret er at du har rett til innsyn i journalen din etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1, og at du får vite om saken hvis barnevernet starter en undersøkelse.
Malin og kveldene alene
Malin (34) går til psykolog i privat praksis for angst. Hun er alene med Sander (5). I den åttende timen forteller hun at hun de siste månedene drikker en flaske vin de fleste kvelder for å roe seg. To ganger har hun sovnet på sofaen før Sander har lagt seg, og en gang sto han ute i oppgangen og gråt da naboen fant ham.
Psykologen sier at hun har plikt til å melde til barnevernet, og forklarer hvorfor. De blir enige om at Malin selv ringer barnevernstjenesten dagen etter, og at psykologen sender en skriftlig melding samme uke. Meldingen handler om Sanders situasjon. Den inneholder ikke detaljer om Malins barndom eller andre ting fra terapien som ikke har betydning for gutten.
Barnevernet starter en undersøkelse. Malin får hjelpetiltak med avlastning to helger i måneden og fortsetter hos psykologen.
Hvis du er redd for å fortelle psykologen noe
Frykten for barnevernet gjør at noen foreldre holder tilbake det de sliter mest med. Da får de dårligere hjelp. Det kan hjelpe å spørre psykologen rett ut, før du forteller noe, hvordan han eller hun vurderer meldeplikten. Psykologen kan forklare hvor grensen går, uten at du må fortelle detaljer først.
Husk at en melding fører til at barnevernet vurderer saken. Den betyr ikke at barnet blir tatt fra deg. De fleste undersøkelser ender med henleggelse eller frivillige hjelpetiltak.
Kort oppsummert
- En psykolog kan melde en forelder til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt, selv om bare forelderen er pasient.
- Meldeplikten står i helsepersonelloven § 33 og gjelder både offentlig og privat praksis.
- Psykiske plager alene gir ikke grunn til å melde, det er barnets situasjon som avgjør.
- Psykologen trenger ikke ditt samtykke, men vil ofte snakke med deg først.
- Du har rett til innsyn i journalen din.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.