§ 9. Forbud mot å ta imot gaver som helsepersonell

Paragrafen skal hindre at helsepersonell lar seg påvirke av gaver eller andre fordeler i jobben. Det er to atskilte forbud. Det første gjelder generelt: helsepersonell kan verken for seg selv eller andre ta imot gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke de tjenstlige handlingene på en utilbørlig, altså urettmessig, måte. Her er det ikke avgjørende hvem ytelsen kommer fra, bare at den kan svekke den faglige uavhengigheten. Det andre forbudet er strengere og gjelder spesifikt overfor pasienter og brukere: fra dem kan helsepersonell ikke ta imot noe som har mer enn en ubetydelig verdi, selv om ytelsen i seg selv ikke er egnet til å påvirke noen avgjørelse.

I praksis betyr det strengere forbudet overfor pasienter at grensen ligger lavt: selv en gave som ikke er ment å kjøpe seg fordeler, kan rammes bare fordi den ikke er ubetydelig i verdi. Tenk deg en pasient som etter behandling vil gi behandleren en dyr klokke som takk: det faller utenfor det som er tillatt, selv om pasienten ikke ønsker noe til gjengjeld, fordi verdien går utover det ubetydelige. Er ytelsen derimot liten, som en eske sjokolade, rammes den normalt ikke. Det første forbudet, om utilbørlig påvirkning, kan derimot ramme også større ytelser fra andre enn pasienter, for eksempel fra leverandører, dersom ytelsen er egnet til å påvirke hvordan helsepersonellet opptrer i jobben. Departementet kan i forskrift presisere nærmere hvilke ytelser som faller innenfor de to forbudene.

Bestemmelsen står sammen med de andre grunnleggende kravene til yrkesutøvelsen i samme kapittel. Den kan ses opp mot § 6 om at helsehjelp ikke skal påføre unødig utgift, § 7 om plikten til å gi øyeblikkelig hjelp og § 8 om forbud mot rus i arbeidstiden, som til sammen skal sikre at helsepersonell handler til pasientens beste og uten uheldig påvirkning utenfra.