Kan barnevernet overta omsorgen på grunn av psykisk sykdom hos meg?
Barnevernet kan ikke overta omsorgen bare fordi du har en psykisk sykdom. Ved psykisk sykdom og omsorgsovertakelse er spørsmålet om sykdommen fører til alvorlig svikt i omsorgen, eller gjør det overveiende sannsynlig at barnet vil bli alvorlig skadet. I tillegg må hjelp som behandling, avlastning og støtte fra nettverket ikke være nok. Mange foreldre med psykiske lidelser gir barna god omsorg, særlig når de får behandling og har en plan for dårlige perioder.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Diagnosen er ikke et vilkår for omsorgsovertakelse
Ingen av vilkårene i barnevernsloven § 5-1 nevner sykdom hos foreldrene. Loven spør hvordan barnet har det, og om foreldrene klarer å ta ansvar. En diagnose som depresjon, bipolar lidelse, angst eller schizofreni sier i seg selv ingenting om det.
Det betyr at nemnda ikke skal legge vekt på diagnosen som merkelapp. Den skal se på hvordan sykdommen faktisk virker inn på hverdagen til barnet. To foreldre med samme diagnose kan få helt ulike utfall.
Når psykisk sykdom kan gi grunnlag for omsorgsovertakelse
To av grunnlagene i § 5-1 er mest aktuelle.
Det første er alvorlige mangler i omsorgen barnet får nå (bokstav a). Det kan være at en forelder i lange perioder ikke kommer seg opp, ikke lager mat og ikke merker at barnet trenger noe. Det kan også være at barnet blir dratt inn i forelderens tanker, angst eller vrangforestillinger.
Det andre er at det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene ikke vil klare å ta ansvar (bokstav d). Her ser nemnda framover. Overveiende sannsynlig betyr klart mer sannsynlig enn ikke. Det er ikke nok med en mulig risiko.
Momenter som ofte går igjen:
- om sykdommen kommer i perioder, og hvor alvorlige periodene er
- om forelderen har innsikt i sykdommen og tar imot behandling
- om det finnes en annen voksen som kan ta over når forelderen er syk
- hvordan barnet reagerer, og om barnet har tatt på seg voksenoppgaver
Hjelp som skal vurderes før barnet flyttes
Nemnda kan bare vedta omsorgsovertakelse når mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold. Ved psykisk sykdom finnes det mange slike tiltak.
Behandling i helsetjenesten er det viktigste, men det er ikke barnevernets ansvar. Barnevernstjenesten kan tilby avlastning, støttekontakt, foreldreveiledning eller hjelp til å trekke inn familie og venner. En skriftlig plan for hva som skal skje med barnet hvis forelderen blir innlagt, kan gjøre mye. Ønsker du det, skal barnevernstjenesten også formidle kontakt med andre hjelpeinstanser i kommunen. Barnet kan selv ha nytte av å snakke med noen om sykdommen din, for eksempel helsesykepleieren på skolen.
Trenger du en innleggelse, kan barnet bo et annet sted for en periode uten omsorgsovertakelse. Det kan skje hos noen i familien etter avtale, eller som frivillig plassering der du samtykker, se om frivillig plassering. Samtykket kan trekkes tilbake.
Helsepersonell og barna dine
Helsepersonell som behandler deg, skal ifølge helsepersonelloven § 10 a avklare om du har barn under 18 år og bidra til at de får informasjon og oppfølging. Det er en plikt til å ta vare på barna som pårørende. Det er ikke det samme som en melding til barnevernet.
Helsepersonell har i tillegg opplysningsplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Den gjelder også når forelderen er pasient. At du får behandling, er likevel ikke grunn til å melde. Plikten utløses av hvordan barnet har det.
Når barnevernet legger vekt på diagnosen
Opplever du at barnevernstjenesten trekker fram diagnosen din uten å si hva den har sett hos barnet, kan du be om at bekymringen blir beskrevet konkret. Hvilke situasjoner gjelder det, når skjedde de, og hvordan påvirket de barnet?
En uttalelse fra behandleren din kan være et viktig bevis. Den kan si noe om hvordan sykdommen arter seg hos deg, om du følger behandlingen, og hva som skjer når du blir dårligere. Behandleren kan bare dele opplysninger med barnevernet med ditt samtykke, med mindre opplysningsplikten slår inn.
Bruker barnevernstjenesten en sakkyndig psykolog, skal rapporten være vurdert av barnesakkyndig kommisjon før den kan legges til grunn for et vedtak. Du har rett til innsyn i rapporten og kan komme med merknader.
Linnea og sønnen Theo
Linnea har bipolar lidelse og er alene med sønnen Theo på fire år. Hun har vært innlagt to ganger på tre år. Under den siste maniske perioden tok hun Theo med på en kjøretur midt på natten og glemte ham i bilen en time. Barnehagen melder bekymring.
Barnevernstjenesten undersøker. Linnea har fast behandler, tar medisinene sine og har en søster i samme by. Mellom periodene beskriver barnehagen henne som en varm og tilstedeværende mor. Barnevernstjenesten foreslår avlastning hos søsteren en helg i måneden og en skriftlig kriseplan: søsteren tar over Theo ved første tegn på en ny manisk periode, og behandleren varsler henne.
Planen blir brukt ett år senere, da Linnea blir innlagt i tre uker. Theo bor hos tanten og går i barnehagen som vanlig. Det blir ikke sendt begjæring til nemnda.
Uten søsteren, og hvis Linnea hadde sluttet med behandling og nektet å lage en plan, kunne vurderingen blitt en annen. Det er ikke diagnosen, men om Theo var trygg, som styrte saken.
Kort oppsummert
- Psykisk sykdom og omsorgsovertakelse henger ikke automatisk sammen. Diagnosen alene er ikke grunnlag.
- Nemnda ser på hvordan sykdommen påvirker barnet nå, og hvor sannsynlig alvorlig skade er framover.
- Behandling, innsikt og en plan for dårlige perioder taler mot omsorgsovertakelse.
- Hjelpetiltak og frivillige ordninger skal vurderes før barnet flyttes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.