§ 28. Forbud mot å etterlate redskap og gjenstander i sjøen

Paragrafen forbyr å la fiskeutstyr og andre gjenstander bli liggende i havet. Forbudet gjelder redskap, fortøyinger og andre ting i sjøen eller på bunnen. Det rammer både den som kaster noe i sjøen og den som unødvendig lar det ligge igjen. Men det gjelder bare gjenstander som kan skade livet i havet, forstyrre høstingen, ødelegge andres redskap eller utsette fartøy for fare.

Bryter noen forbudet, har vedkommende plikt til å rydde eller fjerne gjenstandene. Fiskeridirektoratet kan gi pålegg om det. Følges ikke pålegget, kan direktoratet selv sette i gang nødvendige tiltak. Regningen går til den ansvarlige, som også bærer risikoen for tiltaket. Utgiftene er tvangsgrunnlag for utlegg (kravet kan inndrives med tvang uten at det først må føres sak for retten). Loven bygger opp en trapp med fire trinn: først forbudet, så plikten til å rydde, så pålegg fra Fiskeridirektoratet og til slutt direktoratets egen opprydding på den ansvarliges regning.

Eksempel: et fartøy lar en fortøying bli liggende på bunnen der andre fisker. Direktoratet kan da pålegge den ansvarlige å fjerne den. Gjør vedkommende ikke det, kan direktoratet gjøre jobben og sende regningen.

Paragrafen har et speilbilde i § 29. Den som finner bortdrevne, tapte eller etterlatte redskaper, skal melde fra til eieren. Der gjelder det å melde fra om funn; her gjelder det å hindre at etterlatt utstyr gjør skade. § 24 om aktsomhet gjelder forebyggingen, og § 30 om erstatning uten skyldkrav kommer inn når redskap som er satt ut for fangst, blir skadet. § 25 og § 26 regulerer plassen og avstanden mellom dem som fisker. Blir erstatning aktuelt, sikrer § 31 kravet med panterett (sikkerhet) i skadevolderens fartøy, redskap og fangst.