§ 27. Slepekast og steng: notfiskeres rett og avstandssoner
- Notfiskere har rett til å feste slepekast i land, men bare i rimelig avstand fra bolig og hytte og uten å fortrenge andre.
- Rundt slepekast og steng er det forbudt å høste innenfor 100 meter og å ferdes innenfor 20 meter.
- Departementet kan gi forskrifter om oppbevaring og åpning av steng.
§ 27. Lås- og stengsetjing
Paragrafen handler om notfiske og om fangst som holdes samlet i sjøen. Første ledd gir notfiskere rett til å feste et slepekast (et notkast med fangst som slepes) i land. Retten har to begrensninger. Det må skje i rimelig avstand fra hus der det bor folk, eller fra hytte som er i bruk. Og det må skje uten at andre blir utilbørlig fortrengt eller påført ulempe. Rett og hensyn veies dermed mot hverandre: fiskerens behov mot naboenes og andres bruk av området.
Andre ledd setter faste avstander rundt et slepekast eller en steng (fangst som holdes stengt inne i sjøen) som er festet i land eller ankret opp. Det er forbudt å høste nærmere enn 100 meter. Det er forbudt å ferdes nærmere enn 20 meter. Sonen for høsting er altså mye større enn sonen for vanlig ferdsel. Eksempel: en notfisker har festet et slepekast langs land. Et annet fartøy kan passere utenfor 20-metersgrensen, men ikke fiske innenfor 100-metersgrensen.
Tredje ledd lar departementet gi forskrifter om sleping og stengsetting av fangst i sjøen. Forskriftene kan blant annet ta for seg hvordan fangsten oppbevares og når en steng åpnes. Formålet er å hindre at fangsten tar skade, blir dårligere i kvalitet eller forurenser omgivelsene, eller blir forurenset av dem. Selve paragrafen setter ikke opp slike krav; de må hentes fra forskriftene.
Paragrafen må leses sammen med reglene rundt i kapittel 5. Paragraf 24 krever at alle ferdes slik at redskap ikke skades. Forkastregelen i § 25 fordeler retten til området mellom dem som setter ut redskap. Paragraf 28 forbyr å kaste eller unødvendig etterlate blant annet fortøyinger i sjøen dersom de kan sette fartøy i fare eller hemme høstingen. Lokale forskrifter etter § 32 kan gi egne regler i utvalgsområder.