§ 31. Panterett som sikkerhet for erstatningskrav
Lovteksten ordrett
§ 31. Panterett til sikring av erstatningskrav
Den som har krav på skadeerstatning etter lova eller som følgje av samanstøyt mellom haustingsfartøy, hjelpefartøy eller fartøy som fører fangst, har panterett i fartøya, reiskapane og fangsten til skadevaldaren. Reglane om sjøpant i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) kapittel 3 gjeld tilsvarande. Krava har same prioritet som dei krava som er nemnde i sjøloven § 51 første ledd nr. 4.
Panterett i fangst fell bort når fangsten er omsett. Den som utan samtykke frå kravshavaren selde fangsten, vert personleg ansvarleg for kravet. Dette ansvaret gjeld likevel ikkje for den summen som han godtgjer at pantet ikkje kunne ha dekt.
Hva betyr dette?
Paragrafen gir den som har et erstatningskrav etter loven, sikkerhet i skadevolderens fartøy, redskap og fangst. Det samme gjelder krav etter sammenstøt mellom fartøy som brukes til høsting, hjelp eller frakt av fangst. Panteretten (retten til å ta dekning i eiendelene) følger reglene om sjøpant i sjøloven, og kravene får samme rang som erstatning for skade på eiendom etter sjøloven § 51. Bestemmelsen sikrer blant annet erstatningskrav etter § 30.
Selges fangsten uten samtykke fra kravhaveren, faller panteretten i fangsten bort, og selgeren blir personlig ansvarlig, men ikke for beløp han kan vise at panteretten uansett ikke ville dekket.