§ 24. Aktsomhet på høstingsfelt: hensyn til andres redskap

Paragrafen fungerer som en aktsomhetsregel (en plikt til å være varsom) for havet. Den gjelder på høstingsfelt, altså steder der fiskeredskap står i sjøen. Den som kommer inn i et slikt felt, må først finne ut hvor redskapene ligger. Deretter må alle ferdes slik at redskapene ikke blir skadet og ikke havner i fare. Plikten er formulert for «alle», så den er ikke begrenset til fiskere som selv har redskap ute.

Andre ledd forbyr handlinger som hindrer eller ødelegger muligheten til å høste. Skyting og støy er nevnt som eksempler, men loven føyer til at annen utilbørlig oppførsel også rammes. Eksempel: en skipper legger kursen tett inntil et fartøy som er i ferd med å sette ut redskap, og gjør det med vilje for å forstyrre. Det kan være i strid med forbudet.

Tredje ledd lar departementet gi mer detaljerte regler om hvordan fartøy skal manøvrere og oppføre seg på høstingsfelt. Selve paragrafen fastsetter ikke slike detaljer. Slike krav kan komme i forskrift (en regel gitt av forvaltningen, ikke av Stortinget).

Paragrafen hører til kapittel 5 og henger tett sammen med naboreglene. Forkastregelen i § 25 gir den som først setter ut redskap, rett til å høste i området redskapene trenger. Paragraf 26 forbyr trål og snurrevad nærmere enn én nautisk mil fra utsatte redskaper. Paragraf 28 forbyr å kaste eller unødvendig etterlate gjenstander i sjøen som kan skade redskap eller sette fartøy i fare. Skjer skade likevel, sier § 30 at skadevolderen må erstatte tapet uten at det kreves skyld, og § 31 gir panterett (sikkerhet i fartøy, redskap og fangst) for kravet. § 24 er altså forebyggingen, mens §§ 30 og 31 er oppryddingen.