§ 26. Trål og snurrevad: avstand til garn- og linefiske
- Trål og snurrevad skal holde én nautisk mil avstand fra utsatte redskaper, merker og fartøy som driver garn- eller linefiske.
- Departementet kan gjøre grensen kortere eller oppheve den for bestemte fiskerier.
- Avstandsregelen gjelder ikke i utvalgsområder der havdeling er gjennomført etter § 32.
§ 26. Hausting med trål eller snurrevad
Paragrafen holder to typer fiske fra hverandre: redskap som slepes eller trekkes gjennom vannet, og redskap som er satt ut og blir liggende. Første ledd forbyr trål og snurrevad (nett som slepes eller trekkes) innenfor én nautisk mil fra utsatt fiskeredskap eller fangstredskap. Avstanden regnes også fra merker som viser hvor slike redskaper ligger, og fra fartøy som driver garnfiske eller linefiske. Et fartøy med trål må altså holde avstand til redskapene, merkene og garn- og linefartøyene.
Andre ledd gir departementet myndighet til å gjøre grensen kortere eller å oppheve den for bestemte fiskerier med trål eller snurrevad. Grensen på én nautisk mil er dermed en hovedregel som kan justeres fiskeri for fiskeri. Tredje ledd tar avstandsregelen ut av bruk der det er opprettet utvalgsområde og gjennomført havdeling etter § 32. Der ordnes avstanden lokalt. Paragraf 32 lar Fiskeridirektoratet, eller utvalg oppnevnt av direktoratet, fastsette lokale forskrifter om blant annet havdeling og trygg avstand mellom ulike redskapsgrupper. Lokale organisasjoner har forslagsrett (rett til å foreslå) ved slike forskrifter.
Avstandskravet gjør hensynet konkret for trål og snurrevad. Forkastregelen i § 25 avgjør hvem som har rett til området, mens § 26 avgjør hvor tett trål og snurrevad kan komme. Skjer det skade på redskap som er satt ut for fangst, kan § 30 gi krav på erstatning uten at skyld må bevises. Eksempel: et fartøy med garn har satt ut redskapet sitt, og et fartøy med trål ønsker å fiske i nærheten. Trålfartøyet må holde én nautisk mil avstand, med mindre departementet har satt en kortere grense for akkurat det fisket.