§ 25. Forkastregelen: hvem har rett til fiskeområdet

Paragrafen løser et vanlig problem på havet: hvem har fortrinnet når flere vil bruke samme område. Svaret er en først-til-mølla-regel (kalt forkastregelen). Den som først begynner å sette ut redskapene sine og holder på uten uvanlig lang pause, har rett til å høste i hele området redskapene trenger eller vil dekke. Hvor stort området blir, avhenger derfor av hva slags redskap det er snakk om. Vilkåret er at arbeidet holdes i gang.

Andre ledd deler retten likt hvis flere begynner samtidig. Da har ingen fortrinn. Tredje ledd rammer den som ikke har redskap ute. Blir vedkommende bedt om det, må han flytte seg hvis han ligger i veien for en som allerede høster eller er i gang med å sette ut redskap. Eksempel: to fartøy begynner å sette ut garn omtrent samtidig i samme område, og ingen av dem har forrang. Et tredje fartøy ligger uten redskap ute midt i området. Det må flytte seg så snart en av de to ber om det.

Forkastregelen bestemmer hvem som får bruke et område. Andre regler bestemmer hvordan man oppfører seg der. Paragraf 24 pålegger alle å sette seg inn i hvor redskapene står og ferdes uten å skade dem. Paragraf 26 holder trål og snurrevad unna utsatte redskaper: avstandskravet er én nautisk mil. Paragraf 27 gir notfiskere rett til å feste slepekast i land, og § 28 forbyr å etterlate gjenstander som kan hemme høstingen. I områder som er gjort til utvalgsområder etter § 32, kan lokale forskrifter regulere havdeling og trygg avstand mellom redskapsgrupper. Erstatning for skadde redskap følger av § 30, og § 31 gir panterett for kravet.