§ 29. Berging av redskap og fangst: bergelønn og melding til eieren

Paragrafen regulerer hva som skjer når noen finner utstyr som andre har mistet i havet. Den som berger redskap, lettbåt eller annet utstyr som har drevet bort, gått tapt eller blitt etterlatt, må melde fra til eieren så fort det lar seg gjøre. Departementet kan gi forskrift om rapportering ved slik berging, blant annet om hva som er berget og hvor det ble funnet.

Bergeren har rett til bergelønn (betaling for arbeidet med å berge). Beløpet settes etter sedvane eller etter det som er rimelig, og det kan ikke bli høyere enn verdien av det som er berget. Berget fangst tilfaller bergeren. Er fangsten verdt vesentlig mer enn bergelønnen, kan bergelønnen helt eller delvis falle bort.

Bergeren kan holde igjen det som er berget til bergelønn og kostnader er betalt. Når det er gjort opp, må bergeren levere det ut. Eieren må på sin side ta imot tingen igjen dersom det er rimelig at bergeren krever det etter at den er sikret. Departementet kan også gi forskrifter om berging av redskap. Eksempel: en fisker tar opp et redskap som har drevet bort, melder fra til eieren og krever bergelønn. Eieren får ikke redskapet før oppgjøret er gjort.

Paragrafen henger sammen med forbudet i § 28 mot å etterlate gjenstander i sjøen. Bergingsreglene gjelder utstyr som allerede er mistet eller etterlatt; § 28 tar sikte på å forebygge. § 30 gjelder erstatning når redskap som står ute, blir skadet, og § 31 gir panterett for slike krav.