§ 2-3. Namsfogdens plikt til å undersøke saken

Paragrafen gir namsfogden ansvaret for at saken er godt nok belyst før en gjeldsforhandling eventuelt åpnes. Første ledd slår fast hovedregelen. Resten av paragrafen sier hvordan namsfogden skal gå fram.

Namsfogden skal først sjekke at søknaden har alle opplysningene som kreves etter § 2-1 andre ledd, altså om inntekter, formue, gjeld og leveomkostninger. Er noe uklart, kan namsfogden kreve at du dokumenterer det. Deretter skal namsfogden hente inn opplysninger om registrerte heftelser i eiendelene dine. Med heftelser menes pant og liknende rettigheter andre har i det du eier.

Namsfogden kan også spørre tredjepersoner. Her gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7 tilsvarende. Etter den kan namsfogden be partene om opplysninger og bevis, og kan kreve svar også fra utenforstående som kan sitte med noe av betydning for saken. Opplysninger som en namsfogd har fått inn, kan deles med andre namsfogder når de kan ha noe å si for saken. For visse opplysninger gjelder plikten uten hinder av taushetsplikt. Namsfogden kan også kreve opplysninger fra folkeregistermyndigheten. Klager du til tingretten på et slikt pålegg, får klagen som hovedregel oppsettende virkning, altså at pålegget må vente. Det gjelder ikke hvis klagen er åpenbart grunnløs.

Undersøkelsesplikten henger tett sammen med resten av kapittel 2. Søknaden og skyldnerens erklæring om å oppheve taushetsplikten reguleres i § 2-1. Veiledningen står i § 2-2. Namsfogden kan avslå søknaden etter § 2-6 hvis skyldneren ikke medvirker etter evne til at saken blir opplyst. Skal retten avgjøre åpningen, skal saken etter § 2-7 være så godt opplyst og forberedt at forhandlingen kan gjennomføres innen fire måneder.