§ 5-7. Namsfogdens rett til å pålegge opplysningsplikt

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 5-7. Namsfogdens adgang til å pålegge partene og andre opplysningsplikt

Namsfogden kan pålegge partene å gi opplysninger eller legge fram bevis som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen. Når et formuesgode er besluttet tvangssolgt, har saksøkte plikt til å gi slike opplysninger også etter forespørsel fra en medhjelper.
Namsfogden kan pålegge enhver tredjeperson å gi opplysninger som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen. I den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til deres næringsvirksomhet, plikter fysiske personer bare å gi opplysninger om
  1. krav som saksøkte har eller har hatt mot dem, og om hvordan kravet har falt bort
  2. formuesgoder som saksøkte eier, og som de har eller har hatt i sin besittelse, og hvordan besittelsen opphørte.
Opplysningsplikten om forhold som nevnt i annet ledd bokstav a og b gjelder uten hinder av taushetsplikt. Tvisteloven kapittel 22 gjelder tilsvarende.
Departementet kan gi forskrift om at offentlige myndigheter, offentlige innretninger mv. og deres ansatte skal gi opplysninger som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen, uten hinder av taushetsplikt.
Namsfogden kan kreve at folkeregistermyndigheten uten hinder av taushetsplikt skal gi opplysninger som kan ha betydning for namsfogdens arbeid etter denne loven.
Klage til tingretten over pålegg etter annet ledd har oppsettende virkning. Namsfogden eller tingretten kan bestemme at klagen likevel ikke skal ha oppsettende virkning dersom den er åpenbart grunnløs.
Opplysninger og bevis som er mottatt av en namsfogd, kan deles med andre namsfogder, dersom de kan ha betydning for saken.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om hvordan opplysninger skal gis, signatur, leveringsfrist og leveringssted.
Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7
Hva betyr dette?

Paragrafen gir namsfogden myndighet til å kreve opplysninger. Overfor partene kan namsfogden pålegge dem å gi opplysninger og legge fram bevis som kan ha betydning for fullbyrdelsen. Er noe besluttet tvangssolgt, må saksøkte også svare på spørsmål fra en medhjelper. Også tredjepersoner kan pålegges å gi opplysninger. Er tredjepersonen en fysisk person og gjelder ikke opplysningene næringsvirksomhet, er plikten smalere. Da må vedkommende bare opplyse om krav saksøkte har eller hadde mot vedkommende, og hvordan kravet ble borte, samt om eiendeler saksøkte eier som vedkommende har eller hadde hos seg, og hvordan de kom bort.

Taushetsplikt hindrer ikke at disse opplysningene må gis, og reglene i tvisteloven kapittel 22 gjelder tilsvarende. Ved forskrift kan departementet bestemme at det offentlige, det vil si myndigheter, innretninger og de ansatte der, må gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Namsfogden kan også kreve opplysninger fra folkeregistermyndigheten, uten hinder av taushetsplikt. Klager en tredjeperson til tingretten over et slikt pålegg, settes pålegget som hovedregel på vent (oppsettende virkning). Er klagen åpenbart grunnløs, kan namsfogden eller tingretten bestemme noe annet. Namsfogder kan dele mottatte opplysninger og bevis med hverandre når de kan ha betydning for saken. Kongen kan gi forskrift om hvordan opplysninger leveres, signatur, leveringsfrist og leveringssted.

Paragrafen bygger på § 5-3, der partene har ansvar for å gjøre rede for fakta og bevis. Det passer også sammen med § 5-6 om innvendinger, § 5-8 om møteplikt og § 5-9 om adgang til bolig og lokaler. Paragraf 5-10 lar namsfogden bruke nødvendig makt ved motstand, og § 5-11 regulerer utsettelse. Paragraf 6-1 om forholdet til andre regler viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →
Gratis vurdering av din sak