§ 84. Straff for brudd på verneplikten

§ 84 er straffebestemmelsen i forsvarslovens kapittel om refselse og straff. Den skiller mellom bot og fengsel, avhengig av hvor alvorlig og bevisst bruddet på vernepliktsreglene er. Bøtestraff rammer den som uaktsomt eller med vilje ikke oppfyller opplysnings- og meldeplikten som følger av §§ 8 og 58, ikke møter til sesjon etter § 9, eller ikke møter til tjeneste etter § 19. Det samme gjelder den som med vilje unndrar seg undersøkelser av om vedkommende er skikket til tjeneste etter § 10, nekter vaksine eller andre smitteverntiltak etter § 20, eller ikke tar vare på og vedlikeholder våpen og utstyr slik § 63 krever. Medvirkning til disse bruddene fører ikke til straff. Blir bruddet grovere - altså at noen med hensikt unndrar seg tjenesten i Forsvaret gjennom de samme pliktbruddene, i tillegg til å bryte et reiseforbud etter § 16 bokstav e - kan straffen bli fengsel i inntil to år. Samme strafferamme gjelder den som møter til tjeneste på grunnlag av opplysninger vedkommende vet er gale eller mangelfulle.

Systemet er bygget som en opptrapping: brudd på selve informasjons- og oppmøtepliktene gir bot, mens en bevisst unndragelse fra tjenesten eller det å møte med uriktige opplysninger rammes hardere, med fengsel som mulig reaksjon. Møter noen ikke opp til tjeneste etter innkalling som beskrevet i § 19, kan forholdet i tillegg forfølges etter militær straffelov, som har egne bestemmelser om brudd på møteplikten. Paragrafens siste ledd åpner også for at brudd på regler gitt i forskrift med hjemmel i flere av de nevnte paragrafene - blant annet om opplysningsplikt, sesjon, undersøkelser, reiseforbud, innkalling, vaksinering og våpenvedlikehold - kan gjøres straffbare. Dette gir Forsvaret et verktøy for å knytte straff også til mer detaljerte plikter som ikke står direkte i loven selv, men som fastsettes nærmere i forskrift.

§ 84 står til slutt i kapittel 8 om refselse og straff, etter reglene om selve refselsen: klage til klagenemnda i § 76, grensene for å gå til domstolene i § 77, folkerettslige skranker i § 78, iverksetting i § 79, erstatning ved opphevet refselse i § 80, juristbistand i § 81, særreglene i krig i § 82 og forskriftshjemler i § 83. Mens de øvrige paragrafene i kapitlet handler om den administrative reaksjonen refselse, er § 84 den egentlige straffebestemmelsen, som håndheves av påtalemyndighet og domstol i stedet for av den militære sjefen selv. Innholdsmessig henter § 84 pliktene sine fra andre deler av loven: § 8 om opplysningsplikt, § 9 om sesjon, § 10 om undersøkelse av hvem som er skikket, § 16 om verneplikt i krig og reiseforbud, § 19 om innkalling til tjeneste, § 20 om vaksinering, § 58 om Forsvarets adgang til å innhente opplysninger og § 63 om oppbevaring og vedlikehold av våpen. Uten disse pliktene ville § 84 manglet noe å knytte straff til.