Verneplikt i Norge: hvem må møte, og hvordan fungerer fritak?

Hvem har verneplikt i Norge

Forsvarsloven § 6 gir selve hovedregelen: Norske statsborgere som er skikket til tjeneste i Forsvaret, har verneplikt fra det året de fyller 19 år til utgangen av det året de fyller 44 år. Det er årstallet som teller, ikke fødselsdagen. Den som er født i 2006, får altså verneplikt fra 2025 og har den ut 2050.

Plikten gjelder menn og kvinner. Loven sier at verneplikten ikke gjelder for kvinner som er født før 1. januar 1997. Kvinner født 1997 eller senere har dermed verneplikt på lik linje med menn.

Noen grupper står i en særstilling:

• Norske statsborgere som også har et annet statsborgerskap, har verneplikt i Norge så lenge de er bosatt her og så lenge en avtale med det andre landet ikke hindrer det.
• Norske statsborgere som også er eller har vært statsborgere i et land Norge er i krig med, er fritatt for tjeneste.
• Utenlandske statsborgere som oppholder seg her og har fast tilknytning til Norge, kan bli pålagt verneplikt hvis ikke en avtale hindrer det.
• Ordinerte prester i Den norske kirke og prester og forstandere i registrerte tros- og livssynssamfunn som ikke har gjort tjeneste i Forsvaret, har ikke verneplikt.

Å ha verneplikt betyr ikke at du blir innkalt. Antall som faktisk gjør førstegangstjeneste, avgjøres av Forsvarets behov, og bare et utvalg av de skikkede blir kalt inn.

Fra opplysningsplikt til sesjon

Plikten til å gi opplysninger kommer tidlig. Etter § 8 skal de som kan bli kalt inn til tjeneste, på oppfordring gi Forsvaret opplysninger som har betydning for verneplikten. Plikten gjelder fra det året de fyller 17 år. Forsvaret kan kreve at opplysningene dokumenteres. Det kan også kreve at du melder fra om flytting og om utenlandsopphold på over to måneder. Mer om dette står i paragraf 8.

På grunnlag av Forsvarets behov og innhentede opplysninger kan personer som antas å være egnet til tjeneste, innkalles til sesjon (§ 9). De som blir innkalt, plikter å møte. Sesjon er der Forsvaret bestemmer hvem som er skikket til tjeneste, og der de innkalte får informasjon om verneplikten og tjenesten. Du kan søke om å få utsatt fremmøtet når det foreligger vektige velferdsgrunner.

De innkalte plikter å la seg undersøke av lege og å gjennomgå andre undersøkelser og prøver som Forsvaret mener er nødvendige (§ 10). Et vedtak om helsetilstand kan påklages, og klagefristen er seks måneder etter vedtakstidspunktet (§ 11).

Innkalling og tjenestetid

Vernepliktige som er funnet skikket, kan innkalles til tjeneste i samsvar med Forsvarets behov (§ 19). De som blir innkalt, plikter å møte. Innkallingen skal vise oppmøtetidspunkt, tjenestested og tjenestens lengde. Så langt det er mulig, skal det tas hensyn til ønsket ditt om type tjeneste.

Vernepliktige kan pålegges inntil 19 måneders ordinær tjeneste (§ 18). Stortinget bestemmer hvor lang førstegangstjenesten er. Den ordinære tjenesten omfatter førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste, årlig heimevernstjeneste og offisers-, befals- og spesialistopplæring (§ 17).

Førstegangstjenesten skal gjennomføres snarest mulig etter at du er funnet skikket, og om mulig være påbegynt innen utløpet av det året du fyller 22 (§ 21). Plikten til å gjennomføre førstegangstjenesten faller bort hvis du ikke er innkalt i løpet av det året du fyller 28. Har utsettelsen skjedd fordi du selv medvirket til den, varer plikten ut det året du fyller 33 (§ 22).

Fritak fra verneplikt og andre ordninger

Det finnes flere måter å bli fritatt eller få utsatt eller endret tjenesten:

• Fritak av overbevisningsgrunner. Vernepliktige skal fritas hvis det er grunn til å anta at de ikke kan gjøre tjeneste uten at det kommer i konflikt med deres alvorlige overbevisning og verdier som er av fundamental betydning for dem (§ 35). Du kan søke tidligst når du møter på sesjon (§ 36).
• Annen tjeneste av velferdsgrunner. Tjenestepliktige kan søke om annen tjeneste når det foreligger vektige velferdsgrunner og tjenstlige hensyn ikke er til hinder (§ 28).
• Fritak etter tjeneste i et annet lands forsvar (§ 30).
• Utsatt eller avbrutt tjeneste hvis du er under straffeforfølgning (§ 31).
• Fritak for fremmøte på grunn av sivil stilling eller fagkyndighet (§ 32).

Søker du om fritak av overbevisningsgrunner, skal du ikke innkalles til tjeneste mens søknaden behandles (§ 37). Er søknaden mottatt etter at du er innkalt eller har møtt, kan Forsvaret likevel holde på innkallingen i inntil fire uker. Får du endelig avslag, kan du få saken prøvd av domstolene (§ 39), og staten dekker alle nødvendige sakskostnader (§ 42). Selve vilkåret står i forsvarsloven § 35.

Et vedtak om fritak kan omgjøres også til ugunst for deg så lenge du kan pålegges tjenesteplikt (§ 38). Du kan også selv søke om å få vedtaket opphevet (§ 43).

Verneplikt i krig og beredskap

I krig eller når krig truer, kan Kongen gi forskrift om at verneplikten inntrer fra fylte 18 år og varer til fylte 55 år (§ 16). Vurderingen av hvem som er skikket, kan da gjøres på andre måter. De som tidligere ikke er funnet skikket, kan vurderes på nytt, og alle som kan kalles inn, kan få reiseforbud. Selv om du har søkt om fritak, har du fortsatt tjenesteplikt i krig eller når krig truer (§ 37).

Hva som skjer hvis du ikke følger pliktene

Forsvarsloven § 84 gir straffebestemmelsene. Den som forsettlig eller uaktsomt bryter opplysnings- eller meldeplikten, lar være å møte til sesjon eller lar være å møte til tjeneste, straffes med bot. Den som med hensikt unndrar seg tjeneste i Forsvaret ved å bryte plikten til å gi opplysninger, møte til sesjon eller la seg undersøke, kan straffes med fengsel inntil to år. Det samme gjelder den som gjør tjeneste på grunnlag av opplysninger vedkommende vet er uriktige eller ufullstendige. Se også forsvarsloven § 84.

Lovens ramme er altså vid, og hva som blir utmålt, avhenger av om det var forsett eller uaktsomhet og av om det skjedde med hensikt å unndra seg tjeneste. Å møte opp, svare på henvendelser og søke om utsettelse eller fritak i tide er den tryggeste veien.

Kort oppsummert

• Reglene om verneplikt og fritak står i forsvarsloven: du har verneplikt fra året du fyller 19 til og med året du fyller 44, hvis du er norsk statsborger og skikket til tjeneste.
• Kvinner født 1997 eller senere har verneplikt på lik linje med menn. Bare et utvalg blir innkalt til førstegangstjeneste.
• Du må gi opplysninger fra året du fyller 17, og du plikter å møte på sesjon hvis du blir innkalt.
• Fritak kan gis av overbevisningsgrunner, og du kan også søke om annen tjeneste av velferdsgrunner eller utsettelse.
• Brudd på opplysnings-, sesjons- og møteplikten kan straffes med bot, og med fengsel inntil to år hvis hensikten er å unndra seg tjeneste.