Må jeg svare på egenerklæringen fra Forsvaret?
Ja, du må svare på egenerklæringen fra Forsvaret når Forsvaret ber deg om opplysninger som har betydning for verneplikten. Opplysningsplikten i forsvarsloven § 8 gjelder fra det året du fyller 17 år. Den som forsettlig eller uaktsomt ikke gir opplysninger, kan straffes med bot. Den som med hensikt unndrar seg tjeneste ved å la være å svare, eller gir uriktige opplysninger for å gjøre tjeneste, kan straffes med fengsel inntil to år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om å måtte svare på egenerklæringen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneForsvaret sender ut et skjema som ofte kalles egenerklæring. Loven bruker ikke det ordet, men plikten følger av forsvarsloven § 8. Der står det at de som kan bli kalt inn til tjeneste i Forsvaret, på oppfordring skal gi Forsvaret opplysninger som har betydning for verneplikten. Plikten gjelder fra det året de fyller 17 år.
Det er altså ikke frivillig å svare. Spørsmålet «må jeg svare på egenerklæringen fra Forsvaret» har et enkelt svar: Ja, når du får en oppfordring. Du kan ikke velge å la den ligge, selv om du er usikker på om du vil gjøre tjeneste. Opplysningene brukes til å vurdere hvem som er skikket, og hvem som skal innkalles til sesjon.
Plikten omfatter de som kan bli kalt inn, altså de som er omfattet av verneplikten etter forsvarsloven § 6: norske statsborgere som er skikket, kvinner født 1997 eller senere og menn, i den alderen loven angir. Utenlandske statsborgere kan også omfattes hvis de har fast tilknytning til Norge.
Hva Forsvaret kan kreve av deg
Forsvaret kan kreve at opplysningene dokumenteres. Det betyr at du kan bli bedt om å legge frem for eksempel legeerklæring, vitnemål eller andre dokumenter som støtter det du har svart. Forsvaret kan også kreve skriftlig bekreftelse på at du har mottatt innkallinger og andre pålegg om verneplikten. Hvis du ikke bor på den registrerte adressen, må du selv sørge for å gjøre deg kjent med innholdet.
Plikten er ikke begrenset til ett skjema. Forsvaret kan kreve at du melder fra om fast eller midlertidig flytting i eller utenfor Norge og om utenlandsopphold på over to måneder. Skal du søke om fritak etter forsvarsloven kapittel 4, kan du bli bedt om å forklare deg muntlig.
Forsvaret kan dessuten innhente opplysninger fra offentlige og private registre fra det året du fyller 17 (§ 58). Offentlige myndigheter, arbeidsgivere, utdannings- og helseinstitusjoner og prester og forstandere i tros- og livssynssamfunn skal på forespørsel gi opplysninger til Forsvaret, uten hinder av taushetsplikten. Å la være å svare gjør altså ikke at Forsvaret mangler informasjon. Det mister bare muligheten til å få din egen versjon.
Hva som skjer hvis du ikke svarer eller svarer feil
Straffebestemmelsen står i forsvarsloven § 84. Den skiller mellom flere nivåer:
- Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt bryter opplysnings- eller meldeplikten. Uaktsomt betyr at du burde ha forstått at du måtte svare, men ikke gjorde det.
- Med fengsel inntil to år straffes den som med hensikt unndrar seg tjeneste i Forsvaret ved å bryte opplysnings- eller meldeplikten.
- Med fengsel inntil to år straffes også den som gjør tjeneste i Forsvaret på grunnlag av opplysninger vedkommende vet er uriktige eller ufullstendige.
Medvirkning straffes ikke etter disse reglene. Forskjellen mellom bot og fengsel er hensikten. Glemmer du å svare i en travel eksamensperiode, er det noe annet enn å la være for å slippe innkalling.
Hva som blir utmålt i en konkret sak, avhenger av omstendighetene. Loven gir bare rammen, og det er påtalemyndigheten og eventuelt domstolen som vurderer saken. Hvordan bot og fengsel velges, er omtalt i artikkelen om bot eller fengsel.
Tuva får oppfordring fra Forsvaret
Tuva er født i 2009 og fyller 17 i 2026. I oktober får hun en melding fra Forsvaret om å gi opplysninger. Hun leser den, men legger den bort, for hun har mye å gjøre og tror ikke hun blir kalt inn uansett. Etter et par måneder kommer en påminnelse.
Tuva fyller ut skjemaet med helseopplysninger, utdanning og andre forhold. Hun er usikker på ett spørsmål om en tidligere skade og skriver det hun vet, og at hun ikke husker datoen. Det er riktig svar. Hun trenger ikke å gjette en dato, og hun skal ikke utelate skaden. Forsvaret kan be om dokumentasjon fra legen hvis det er nødvendig.
Hadde Tuva ikke svart i det hele tatt, ville hun ha brutt opplysningsplikten. Hadde hun oppgitt en skade hun ikke hadde, for å slippe å bli innkalt, kunne det blitt vurdert som brudd på opplysningsplikten med hensikt å unndra seg tjeneste.
Hva du kan gjøre hvis du ikke vet hva du skal svare
Hvis du ikke forstår et spørsmål, er det best å si fra til Forsvaret og stille spørsmål, i stedet for å gjette. Hvis du har helseopplysninger du ikke er sikker på, kan du svare slik du vet og oppgi at du er usikker. Forsvaret vurderer helsen din på sesjon (§ 10), og et vedtak om helsetilstand kan påklages innen seks måneder (§ 11).
Har du ikke mottatt noen oppfordring, men tror du burde ha fått en, kan du kontakte Forsvaret og høre. Pass også på å holde adressen din oppdatert i folkeregisteret, siden innkallinger sendes dit.
Kort oppsummert
- Du må svare på egenerklæringen fra Forsvaret når du får oppfordring. Plikten følger av forsvarsloven § 8 og gjelder fra året du fyller 17.
- Forsvaret kan kreve dokumentasjon og skriftlig bekreftelse, og kan hente opplysninger fra registre uten hinder av taushetsplikt.
- Manglende svar kan straffes med bot hvis det skjer forsettlig eller uaktsomt, og med fengsel inntil to år hvis hensikten er å unndra seg tjeneste.
- Gi riktige og fullstendige opplysninger. Er du usikker på noe, si det.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.