§ 58. Forsvarets rett til å innhente personopplysninger
- Forsvaret kan hente inn personopplysninger for å avgjøre skikkethet, innkalling, registerføring og utbetaling.
- Opplysninger kan innhentes fra det året en person fyller 17 år.
- Myndigheter, arbeidsgivere, utdannings- og helseinstitusjoner og trossamfunn må utlevere opplysninger uten hinder av taushetsplikt.
- Forsvaret kan ikke kreves for betaling for opplysningene.
§ 58. Forsvarets rett til å innhente personopplysninger og andre aktørers plikt til å gi opplysninger til Forsvaret
- avgjøre hvem som anses skikket til tjeneste
- innkalle tjenestepliktige til tjeneste
- holde verneplikts- og tjenesteregisteret oppdatert
- utbetale godtgjøring til tjenestepliktige.
Paragrafen gir Forsvaret en aktiv rett til selv å hente inn personopplysninger om norske statsborgere og andre som oppholder seg i Norge, når det trengs for å vurdere hvem som er skikket til tjeneste, kalle inn tjenestepliktige, holde verneplikts- og tjenesteregisteret oppdatert, eller betale ut godtgjøring. Til de tre første formålene kan opplysningene hentes allerede fra det året personen fyller 17 år, altså før vedkommende faktisk får noen tjenesteplikt.
Retten til å hente inn opplysninger følges av en tilsvarende plikt for andre til å gi dem fra seg. Offentlige myndigheter, arbeidsgivere, utdannings- og helseinstitusjoner og prester eller forstandere i tros- og livssynssamfunn må på forespørsel utlevere opplysningene til Forsvaret, selv om de ellers har lovpålagt taushetsplikt overfor personen opplysningene gjelder. Forsvaret kan ikke bli avkrevd betaling for slike opplysninger, noe som skiller ordningen fra en del andre innsynsordninger hvor det tas gebyr.
Bestemmelsen bygger på det generelle behandlingsgrunnlaget i § 57a, og henger sammen med § 59 om vandelskontroll, som bruker mange av de samme opplysningene til å vurdere om noen kan kalles inn til tjeneste. Den må også ses i sammenheng med §§ 60 til 63 om støtte fra politiet, bistand til samfunnssikkerhet, biarbeid og våpenoppbevaring, og med § 64 om hvor langt forvaltningsloven gjelder i disse sakene.