§ 80. Erstatning ved opphevet refselse

§ 80 gir den som har fått en refselse opphevet, rett til å få dekket det økonomiske tapet reaksjonen har påført vedkommende. Retten gjelder overfor staten, uavhengig av om opphevelsen skjedde gjennom klage eller søksmål. Har refselsen innebåret en innskrenkning av friheten, og denne allerede var gjennomført da den ble opphevet, kan det i tillegg gis oppreisning for den belastningen frihetsinnskrenkningen har medført. Har den refsede selv bidratt til at skaden oppsto, på en måte vedkommende kan klandres for, kan beløpet reduseres eller falle helt bort.

I praksis er det departementet selv som avgjør krav om erstatning etter denne paragrafen, ikke en domstol i første omgang. Det henger sammen med at disiplinærsaker i Forsvaret først behandles internt, gjennom klage til den refsende sjef og videre til klagenemnda, jf. § 76. Blir refselsen opphevet der, eller ved at et endelig vedtak trekkes tilbake, oppstår grunnlaget for et erstatningskrav. Har refselsen medført en frihetsinnskrenkning som allerede er gjennomført når den oppheves, kan det tilkjennes oppreisning i tillegg til den rene økonomiske erstatningen, siden denne typen belastning ikke alltid lar seg måle i kroner alene.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med resten av kapittel 8 om refselse og straff. Klageordningen i § 76 og adgangen til å bringe saken inn for domstolene etter § 77 er ofte forutsetningen for at en refselse i det hele tatt blir opphevet, og erstatning aktuelt. § 79 regulerer når en refselse skal iverksettes, og viser dermed hvorfor en frihetsinnskrenkning kan være gjennomført allerede før en eventuell opphevelse. § 84 gjør enkelte brudd på plikter etter loven straffbare, men gjelder andre forhold enn selve erstatningsspørsmålet i § 80.