§ 82. Refselse i krig og når krig truer

§ 82 fastsetter unntaksregler for refselse dersom Norge kommer i krig, eller når en krigssituasjon truer landet. Bestemmelsen utvider hvem som kan ilegges refselse, åpner for at frihetsinnskrenkning kan bli til faktisk frihetsberøvelse, og endrer klageordningen så lenge unntakstilstanden varer. Reglene bygger videre på hvem som normalt omfattes av disiplinærmyndigheten etter § 67, men gir et bredere nedslagsfelt: i tillegg til de gruppene § 67 nevner, kan refselse da brukes mot flere, blant annet personer i avdelinger som bygges opp under en slik trussel, og mot dem militær straffelov omfatter.

I fredstid er frihetsinnskrenkning etter disiplinærreglene begrenset, men i krig åpner paragrafen for at innskrenkningen også kan gå over til faktisk frihetsberøvelse. Det krever at Norge har meldt fra om et unntak fra artikkel 5 i den europeiske menneskerettskonvensjonen, slik konvensjonen selv åpner for i krisesituasjoner. Klagebehandlingen endres også: den vanlige klagenemnda etter § 76 kobles ut, og klagen går i stedet til den nærmeste overordnede til sjefen som har ilagt refselsen. De øvrige saksbehandlingsreglene for klagenemnda skal likevel følges så langt de passer, slik at den refsede fortsatt har et sikkerhetsnett selv om selve nemnda er satt til side.

Paragrafen henger tett sammen med de andre reglene i kapittel 8 om refselse. § 67 avgjør hvem som normalt omfattes av disiplinærmyndigheten, mens § 82 utvider denne kretsen når krig truer. § 76 beskriver den ordinære klageordningen til klagenemnda, som § 82 delvis setter til side i krig. § 77 om frister for søksmål, § 78 om folkerettslige begrensninger, § 79 om iverksetting av refselse, § 80 om erstatning ved opphevet refselse og § 81 om juristbistand gjelder ved siden av særreglene i krig, uten at § 82 endrer dem. § 83 åpner i tillegg for at departementet gir egne forskrifter om gjennomføringen av kapitlet, mens § 82 femte ledd har en tilsvarende forskriftshjemmel spesielt for krigssituasjonen: den kan blant annet gjelde utvidet disiplinærmyndighet, høyere gebyrsatser, flere dager med frihetsinnskrenkning og enklere saksbehandling for krigsfanger og internerte. Bestemmelsen kobles også til straffeprosessloven § 463 andre ledd: har Kongen besluttet at krigstidsreglene skal gjelde utenfor selve krigen, for eksempel ved internasjonale operasjoner, gjelder de tre første leddene i § 82 på samme måte.