§ 7 — Kausjon følger fristen for hovedkravet

§ 7 handler om kausjon. Kausjon betyr at en person eller virksomhet lover å betale hvis den egentlige skyldneren ikke betaler. Den som skylder pengene først, kalles hovedskyldner. Den som stiller seg bak og garanterer, kalles kausjonist eller garantist.

Et vanlig eksempel er foreldre som kausjonerer for barnets lån. Banken låner pengene til barnet. Foreldrene lover banken at de kan kreves hvis barnet ikke betaler. Foreldrene har da ikke fått lånet selv, men de har tatt på seg risikoen.

§ 7 sier at foreldelsesfristen mot garantisten regnes etter samme regler som for hovedkravet. Det betyr at du ikke lager en helt ny frist bare fordi kravet også kan rettes mot kausjonisten. Hvis hovedkravet foreldes etter 3 år, følger garantistens ansvar samme system. Hvis hovedkravet foreldes etter 10 år, følger garantistens ansvar samme system.

Dette kan være overraskende. Mange tror at fristen mot kausjonisten først starter når kreditor faktisk kan kreve betaling fra kausjonisten. Slik er det ikke etter § 7. Loven sier uttrykkelig at det ikke spiller noen rolle at kreditor først må prøve å få betaling fra hovedskyldneren.

Det gjelder også når garantien er subsidiær. Subsidiær betyr at garantisten bare kan kreves etter at hovedskyldneren ikke betaler. I vanlig språk: garantisten står som nummer to i køen. Men for foreldelse hjelper ikke det. Fristen beregnes likevel etter hovedkravet.

Dette er strengt, men praktisk. Hvis fristen mot kausjonisten først skulle startet mye senere, kunne et kausjonsansvar blitt hengende veldig lenge. § 7 gjør at alle parter må følge med på hovedkravet. Banken, långiveren eller kreditoren må passe på fristen. Kausjonisten bør også følge med, fordi et gammelt krav kan leve hvis fristen er avbrutt.

Når foreldes krav mot kausjonist?

Krav mot kausjonist foreldes etter samme regler som hovedkravet. Det betyr at du først må finne ut hva hovedkravet er. Er det et vanlig pengekrav med 3 års frist? Er det et pengelån med 10 års frist? Er det et krav som er fastslått i dom, med ny 10-årsfrist? Når du vet dette, kan du vurdere kausjonsansvaret.

Dette betyr ikke nødvendigvis at kausjonisten alltid slipper når hovedskyldneren slipper. Du må lese § 7 sammen med § 25. § 25 sier blant annet at ved kausjon eller tilsvarende garanti anses fordringen mot garantisten som foreldet når foreldelsen er inntrådt i forhold til hovedskyldneren før fordringen er gjort gjeldende mot garantisten ved bestemte skritt. Det viser hvor tett kausjonsansvaret henger sammen med hovedkravet.

For den som har kravet, er lærdommen enkel: du må passe fristen både mot hovedskyldneren og kausjonisten. Du bør ikke vente til hovedskyldneren har vært vanskelig i mange år før du gjør noe med garantien. Hvis du lar hovedkravet foreldes, kan garantien også ryke.

For kausjonisten er lærdommen også enkel: du bør vite hva du har skrevet under på. Kausjon er ikke bare en formalitet. Det kan gjøre deg ansvarlig for andres gjeld. Og selv om du ikke blir krevd med én gang, kan ansvaret følge hovedkravet i lang tid.

Det er særlig viktig ved lån. Hvis hovedkravet er et pengelån med 10 års foreldelsesfrist etter § 5, kan kausjonsansvaret også være knyttet til denne lange fristen. Hvis lånet senere blir fastslått ved dom eller tvangsgrunnlag, kan nye frister oppstå etter reglene om fristavbrudd og ny frist. Derfor kan et kausjonsansvar vare lenger enn kausjonisten først tror.

Hva betyr det at garantien er subsidiær?

Subsidiær garanti betyr at kreditor ikke kan gå rett på garantisten med en gang. Kreditor må først prøve å få pengene fra hovedskyldneren. Hvis hovedskyldneren ikke betaler, kan garantisten kreves.

Det høres ut som en sterk beskyttelse. Og det er en beskyttelse mot å bli krevd for tidlig. Men det er ikke en egen foreldelsesregel. § 7 sier at det er uten betydning for beregningen at oppfyllelse ikke kan kreves hos garantisten før betaling forgjeves er søkt hos hovedskyldneren.

I praksis betyr det at fristen kan løpe selv om kreditor ennå ikke kan kreve penger fra garantisten. Det kan virke rart. Men loven velger å knytte fristen til hovedfordringen. Hovedfordringen er selve kravet. Garantien er en sikkerhet for det kravet.

Hvis du er garantist, bør du derfor ikke tenke: «Jeg har ikke fått krav ennå, så fristen har ikke startet.» Det kan være feil. Fristen kan allerede ha startet fordi hovedkravet er forfalt.

Hvis du er kreditor, bør du ikke tenke: «Jeg kan vente med kausjonisten til alt annet er prøvd ferdig.» Det kan også være feil. Du må sikre at foreldelse avbrytes i tide.

Hva skjer hvis du gjør feil?

Hvis du er kreditor og overser § 7, kan du miste garantien. Det kan være alvorlig. Kausjon eller garanti er ofte grunnen til at du følte deg trygg da avtalen ble inngått. Men sikkerheten er ikke verdt mye hvis du lar foreldelsesfristen løpe ut.

Hvis du er kausjonist og ikke forstår § 7, kan du bli overrasket. Du kan bli krevd lenge etter at hovedskyldneren sluttet å betale. Samtidig kan du ha innsigelser hvis kravet er foreldet. Derfor bør du alltid be om oversikt: hva er hovedkravet, når forfalt det, hvilke fristavbrudd har skjedd, og hvorfor mener kreditor at kravet fortsatt lever?

Hvis du er hovedskyldner, bør du vite at kausjonisten kan bli dratt inn hvis du ikke betaler. Det kan skape problemer i familie og vennskap. Mange kausjoner skjer nettopp mellom personer som stoler på hverandre. Derfor bør kausjon ikke inngås lett.

Er du kreditor, bør du sette opp fristkontroll fra første dag. Skriv inn forfallsdato for hovedkravet. Skriv inn hvem som er kausjonist eller garantist. Følg opp begge sporene før fristen nærmer seg.

Er du kausjonist, bør du be om kopi av låneavtalen, garantien og betalingsplanen. Du bør vite maksimalbeløpet du kan bli ansvarlig for. Du bør også be om varsling hvis hovedskyldneren misligholder.

Hvis du får krav som kausjonist, bør du be om dokumentasjon. Spør når hovedkravet forfalt. Spør om foreldelsen er avbrutt. Spør om hovedskyldneren fortsatt er ansvarlig. Spør hvilken bestemmelse kreditor bygger på. Ikke betal før du forstår hva du betaler.