Fyll inn datoene, så sjekker vi den alminnelige 3-årsfristen — eller 10-årsfristen for gjeldsbrev og dommer — og om en eventuell avbrytelse var gyldig.
Foreldelse betyr at et krav mister sin rettslige tvangskraft etter en viss tid — kravet består i prinsippet fortsatt, men kan ikke lenger kreves inn med rettens hjelp dersom skyldneren påberoper seg foreldelse. Reglene finnes i foreldelsesloven.
Den alminnelige fristen er 3 år, og løper som hovedregel fra kravets forfallsdato. For krav basert på gjeldsbrev eller en rettskraftig dom er fristen i stedet 10 år.
Fristen kan avbrytes på to måter. Den ene er at skyldneren skriftlig erkjenner kravet — for eksempel ved å innrømme gjelden, be om avdragsordning, eller betale en del av kravet. Da starter en ny frist av samme lengde som den opprinnelige. Den andre er at kreditor tar rettslig skritt — sender forliksklage, tar ut stevning, eller begjærer tvangsfullbyrdelse — før fristen løper ut. Fører det rettslige skrittet frem til en rettskraftig dom eller et forlik, får kravet en ny frist på 10 år uansett hvilken frist som opprinnelig gjaldt.
Det som ikke avbryter fristen, er ensidige handlinger fra kreditor som purringer, inkassovarsel eller telefonsamtaler uten at skyldneren erkjenner noe. Mange kreditorer tror feilaktig at det holder å sende gjentatte purringer — det gjør det ikke.
Er avbrytelsen for sen — altså at erkjennelsen eller det rettslige skrittet kommer etter at fristen allerede har løpt ut — er kravet allerede foreldet, og en sen avbrytelse kan ikke gjenopplive det.
En kort vurdering kan avklare om kravet faktisk er foreldet — eller om du fortsatt kan innkreve det.
Få en vurdering av saken dinDette er en veiledende beregning basert på tallene du oppgir og lovens hovedregler. Den er ikke rettslig rådgivning i din konkrete sak — foreldelsesloven har flere særregler og unntak (blant annet tilleggsfrist ved manglende kunnskap om kravet, § 10) som ikke fanges opp her. Ved tvil, snakk med en advokat før du avskriver eller betaler et krav.