§ 9-6. Antall dager med omsorgspenger
- Grunnrett: 10 stønadsdager per kalenderår, 15 ved mer enn to barn, og 20 eller 30 hvis du er alene om omsorgen.
- Kronisk eller langvarig syke barn med markert høyere fraværsrisiko gir 10 ekstra dager per barn, doblet hvis du er alene.
- Alene-omsorgen kan også gi mulighet til å fordele eller overføre dager.
- Frilansere og selvstendige får ytelsen først etter ventetiden.
§ 9-6. Antall dager med omsorgspenger
Paragrafen avgjør hvor mange dager med omsorgspenger du har rett til. Grunnnivået er 10 stønadsdager (dager du kan få omsorgspenger for) per kalenderår. Har du omsorg for mer enn to barn, er det 15. Er du alene om omsorgen, økes tallene til 20 og 30.
Kronisk eller langvarig syke barn gir mer. Har barnet en kronisk eller langvarig sykdom eller funksjonshemning som fører til markert høyere fraværsrisiko, får du 10 dager ekstra for hvert slikt barn. Er du alene om omsorgen, dobles antallet dager. For dette tillegget må Arbeids- og velferdsetaten ha godtatt både at barnet er sykt eller funksjonshemmet på denne måten, og at risikoen for fravær er markert høyere.
Loven har en egen regel for når du regnes som alene. Det gjelder også når den andre forelderen i lang tid ikke kan passe barnet, for eksempel på grunn av funksjonshemning, innleggelse på institusjon, fengsel eller verneplikt. Er en forelder alene om omsorgen, kan stønadsdagene fordeles mellom foreldrene etter avtale. Opptil 10 dager kan også overføres til ektefelle, eller til samboer hvis paret har bodd sammen i minst ett år.
Reglene gjelder tilsvarende for frilansere og selvstendig næringsdrivende, men de får ytelsen først etter ventetiden (se § 9-9 første ledd). Arbeidsgiver kan gi rett til omsorgspenger for deler av en dag, og må drøfte det med de tillitsvalgte. Departementet kan gi utfyllende regler om gjennomføringen.
Paragrafen bygger på § 9-5, som sier hvem som har rett til omsorgspenger. Utvidet rett etter andre ledd henger også sammen med aldersgrensen i § 9-5 tredje ledd: for kronisk syke barn varer retten til og med året barnet fyller 18. Hvem som betaler dagene, framgår av § 9-8 (arbeidsgiveren) og § 9-9 (trygden).
Eksempel: En arbeidstaker er alene om omsorgen for to barn, og ett av dem har en kronisk sykdom som gir markert høyere fraværsrisiko. Arbeidstakeren har da den doble grunnretten for alene-omsorg og får et fordoblet tillegg for det syke barnet.