§ 8-10. Sykepengegrunnlag: inntekten sykepengene beregnes av

Sykepengegrunnlaget er den inntekten sykepengene regnes ut fra. Alle sykepenger ytes etter et fastsatt grunnlag. Grunnlaget har et tak: per år kan det ikke bli høyere enn seks ganger grunnbeløpet (G). Har en arbeidstaker flere arbeidsgivere, gjelder taket i arbeidsgiverperioden for hver enkelt arbeidsgiver. Når trygden betaler sykepengene, regnes grunnlaget om til et dagsgrunnlag på 1/260 av årsgrunnlaget.

Selve utregningen står i andre paragrafer, avhengig av inntektstype. For arbeidstakere er utgangspunktet snittet av arbeidsinntekten de tre siste kalendermånedene før sykefraværet, slik den er rapportert til a-ordningen (§ 8-28). Når trygden yter sykepenger, regnes månedsinntekten om til årsinntekt (§ 8-30). Avviker den mer enn 25 prosent fra rapportert inntekt de siste tolv månedene, fastsettes grunnlaget ved skjønn.

For selvstendig næringsdrivende bygger grunnlaget på gjennomsnittet av pensjonsgivende årsinntekt de tre siste årene, regulert til grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet (§ 8-35). Bare en tredel av inntekt mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet teller, og inntekt over tolv ganger grunnbeløpet teller ikke. Frilansere følger i hovedsak reglene for arbeidstakere (§ 8-38), og har 16 dagers ventetid uten sykepenger. Har medlemmet både arbeidstaker- og frilansinntekt, ytes sykepenger etter arbeidstakerreglene (§ 8-40), og det samme gjelder når alle tre inntektstyper er til stede (§ 8-43).

§ 8-47 gjelder yrkesaktive som midlertidig har vært ute av arbeid i under en måned, eller som ikke har rukket fire ukers opptjeningstid. Da må medlemmet kunne godtgjøre inntektstap og ha et grunnlag på minst grunnbeløpet. dag etter sykmeldingstidspunktet.

Grunnlaget henger sammen med § 8-11 om hvilke dager sykepenger ytes for, § 8-12 om antall dager og § 8-13 om graderte sykepenger. Flere paragrafer viser tilbake hit, blant dem § 8-16 om sykepengenes størrelse og § 9-8 om omsorgspenger fra arbeidsgiveren.