§ 8-30. Sykepengegrunnlaget når trygden betaler: 25 prosent-regelen

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 8-30. Sykepengegrunnlaget når trygden yter sykepenger

Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den aktuelle månedsinntekten (§§ 8-28 og 8-29), som omregnes til årsinntekt.
Dersom omregnet årsinntekt etter første ledd avviker mer enn 25 prosent fra rapportert inntekt (se § 8-29) til a-ordningen etter reglene i a-opplysningsloven de siste tolv kalendermånedene før arbeidsuførheten inntraff, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra den årsinntekten som kan godtgjøres på det tidspunktet arbeidsuførheten inntraff. I sammenligningsgrunnlaget medregnes også sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14, når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker eller frilanser. Feriepenger regnes også med.
Dersom rapporteringen til a-ordningen er mangelfull eller uriktig, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra den årsinntekten som kan godtgjøres på det tidspunkt arbeidsuførheten inntraff.
For en arbeidstaker som blir arbeidsufør i et tidsbegrenset arbeidsforhold på under seks måneder, fastsettes sykepengegrunnlaget etter første ledd, selv om dette sykepengegrunnlaget avviker mer enn 25 prosent fra sykepengegrunnlaget etter andre ledd. Dette gjelder bare for det tidsrommet arbeidsforholdet skulle ha vart. Deretter kan det ytes sykepenger etter andre ledd dersom medlemmet kan dokumentere inntektstap.
Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 8-30
Hva betyr dette?

Etter arbeidsgiverperioden får du sykepenger fra trygden, og grunnlaget må da regnes på en litt annen måte. Utgangspunktet er den samme månedsinntekten som i arbeidsgiverperioden, men den omregnes til årsinntekt. Det er årsinntekten som er sykepengegrunnlaget.

Andre ledd er en kontrollregel. Avviker den omregnede årsinntekten med mer enn 25 prosent fra det som er rapportert til a-ordningen de siste tolv månedene før du ble arbeidsufør, fastsettes grunnlaget ved skjønn. Skjønnet tar utgangspunkt i årsinntekten som kan godtgjøres på det tidspunktet arbeidsuførheten inntraff. I sammenligningen regnes også andre ytelser med, for eksempel sykepenger og foreldrepenger som er opptjent som arbeidstaker eller frilanser. Feriepenger regnes også med.

Tredje ledd gjelder feilrapportering. Er rapporteringen til a-ordningen mangelfull eller uriktig, fastsettes grunnlaget ved skjønn ut fra årsinntekten som kan godtgjøres. Fjerde ledd gjør et unntak for korte engasjementer. Blir du arbeidsufør i et tidsbegrenset arbeidsforhold på under seks måneder, brukes månedsinntekten selv om avviket er over 25 prosent, men bare så lenge arbeidsforholdet skulle vart. Deretter kan du få sykepenger etter skjønn hvis du kan dokumentere inntektstap.

Hva som teller med i månedsinntekten, følger av § 8-29, der ulempetillegg regnes med og feriepenger ikke gjør det. Den tilsvarende regelen for arbeidsgiverperioden er § 8-28. Paragrafen ligger nær reglene om streik og lockout (§ 8-31), gå-sakte-aksjon (§ 8-32) og feriepenger (§ 8-33). Andre paragrafer som viser hit, er § 8-38 og § 8-41.

Eksempel: En arbeidstaker har hatt varierende inntekt, slik at månedsinntekten omregnet til årsinntekt ligger langt over det som er rapportert siste år. Avviket er over grensen, og grunnlaget fastsettes da ved skjønn ut fra den årsinntekten som kan godtgjøres.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i folketrygdloven →
Gratis vurdering av din sak