§ 8-30. Sykepengegrunnlaget når trygden betaler: 25 prosent-regelen

Etter arbeidsgiverperioden får du sykepenger fra trygden, og grunnlaget må da regnes på en litt annen måte. Utgangspunktet er den samme månedsinntekten som i arbeidsgiverperioden, men den omregnes til årsinntekt. Det er årsinntekten som er sykepengegrunnlaget.

Andre ledd er en kontrollregel. Avviker den omregnede årsinntekten med mer enn 25 prosent fra det som er rapportert til a-ordningen de siste tolv månedene før du ble arbeidsufør, fastsettes grunnlaget ved skjønn. Skjønnet tar utgangspunkt i årsinntekten som kan godtgjøres på det tidspunktet arbeidsuførheten inntraff. I sammenligningen regnes også andre ytelser med, for eksempel sykepenger og foreldrepenger som er opptjent som arbeidstaker eller frilanser. Feriepenger regnes også med.

Tredje ledd gjelder feilrapportering. Er rapporteringen til a-ordningen mangelfull eller uriktig, fastsettes grunnlaget ved skjønn ut fra årsinntekten som kan godtgjøres. Fjerde ledd gjør et unntak for korte engasjementer. Blir du arbeidsufør i et tidsbegrenset arbeidsforhold på under seks måneder, brukes månedsinntekten selv om avviket er over 25 prosent, men bare så lenge arbeidsforholdet skulle vart. Deretter kan du få sykepenger etter skjønn hvis du kan dokumentere inntektstap.

Hva som teller med i månedsinntekten, følger av § 8-29, der ulempetillegg regnes med og feriepenger ikke gjør det. Den tilsvarende regelen for arbeidsgiverperioden er § 8-28. Paragrafen ligger nær reglene om streik og lockout (§ 8-31), gå-sakte-aksjon (§ 8-32) og feriepenger (§ 8-33). Andre paragrafer som viser hit, er § 8-38 og § 8-41.

Eksempel: En arbeidstaker har hatt varierende inntekt, slik at månedsinntekten omregnet til årsinntekt ligger langt over det som er rapportert siste år. Avviket er over grensen, og grunnlaget fastsettes da ved skjønn ut fra den årsinntekten som kan godtgjøres.