§ 8-28. Slik regnes sykepengegrunnlaget ut i arbeidsgiverperioden

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 8-28. Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden

Sykepengegrunnlaget som nevnt i § 8-10 fastsettes i arbeidsgiverperioden etter en beregnet aktuell månedsinntekt, se § 8-29.
Den aktuelle månedsinntekten skal beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten som arbeidstakeren har hatt i arbeidsforholdet og som rapporteres til a-ordningen etter reglene i a-opplysningsloven i en nærmere bestemt periode før han eller hun ble arbeidsufør (beregningsperioden).
Beregningsperioden fastsettes slik:
  1. De tre siste kalendermånedene før arbeidstakeren ble arbeidsufør legges til grunn.
  2. I et arbeidsforhold som har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre hele kalendermåneder, skal dette kortere tidsrommet legges til grunn.
  3. I et arbeidsforhold der arbeidstakeren har fått varig lønnsendring i løpet av eller etter beregningsperioden, men før arbeidsuførhetstidspunktet, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn.
Lovlig fravær uten lønn skal holdes utenfor beregningsperioden. Dersom arbeidstakeren har hatt lovlig fravær i beregningsperioden, skal det fastsettes en inntekt i fraværsperioden som tilsvarer den inntekten arbeidstakeren ville ha hatt dersom han eller hun ikke hadde vært borte fra arbeidet.
Dersom rapporteringen til a-ordningen er mangelfull eller uriktig, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den inntekten arbeidsgiver skulle ha rapportert til a-ordningen i beregningsperioden.
For timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder omgjøres den aktuelle månedsinntekten til et sykepengegrunnlag per dag i arbeidsgiverperioden ved at inntekten fordeles på antall faktiske arbeidsdager i beregningsperioden.
Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 8-28
Hva betyr dette?

Sykepengegrunnlaget er inntekten sykepengene regnes ut fra. Denne paragrafen viser hvordan grunnlaget finnes i arbeidsgiverperioden, altså når arbeidsgiveren betaler. Utgangspunktet er en aktuell månedsinntekt, som beregnes som et gjennomsnitt av arbeidsinntekten som er rapportert til a-ordningen (arbeidsgivers inntektsrapportering) i en periode før du ble arbeidsufør. Perioden kalles beregningsperioden.

Beregningsperioden er normalt de tre siste hele kalendermånedene før arbeidsuførheten startet. Har arbeidsforholdet vart kortere, brukes det korte tidsrommet. Har du fått en varig lønnsendring i løpet av eller etter beregningsperioden, men før du ble arbeidsufør, brukes tiden etter endringen. Hvilke inntekter som teller med, står i § 8-29.

Fravær og feil får egne regler. Lovlig fravær uten lønn holdes utenfor beregningsperioden. Har du hatt annet lovlig fravær, settes inntekten i fraværet til det du ville hatt om du hadde vært på jobb. Er rapporteringen til a-ordningen mangelfull eller uriktig, regnes grunnlaget ut fra det arbeidsgiveren skulle ha rapportert. For timelønnede med skiftende arbeidsperioder gjøres månedsinntekten om til et dagsgrunnlag ved å fordele inntekten på antall faktiske arbeidsdager i beregningsperioden.

Sammenhengen med andre paragrafer er som følger. Grunnlaget etter § 8-10 kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet per år. Bestemmelser om fastsetting for arbeidstakere står i §§ 8-28 til 8-30. Når trygden overtar, fastsettes grunnlaget etter § 8-30, der månedsinntekten omregnes til årsinntekt. Andre paragrafer viser hit, blant dem § 8-38 om sykepengedekning og sykepengegrunnlag, § 8-41 om arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende og § 9-8 om omsorgspenger fra arbeidsgiveren.

Eksempel: En arbeidstaker blir syk etter å ha vært i jobben lenge nok til at tre hele måneder er rapportert. Arbeidsgiveren finner gjennomsnittet av det som er rapportert i disse månedene. Snittet blir månedsinntekten som sykepengene regnes ut fra i arbeidsgiverperioden.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i folketrygdloven →
Gratis vurdering av din sak