§ 22-13. Krav, frister og hvor langt tilbake du kan få etterbetalt

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Du må sette fram krav for å få en ytelse, med noen unntak for frikort og egenandeler.
Engangsbeløp har seks måneders frist, og månedsytelser gis vanligvis tre måneder tilbake.
Tre år tilbake er mulig ved åpenbar manglende mulighet til å kreve eller misvisende opplysninger fra trygden.
Dagpenger og arbeidsavklaringspenger gis tidligst fra kravet ble satt fram.

Lovteksten ordrett

§ 22-13. Frister for framsetting av krav, virkningstidspunkt og etterbetaling

For å få en ytelse etter denne loven må den som har rett til ytelsen, sette fram krav. Departementet kan i forskrift bestemme at frikort kan utleveres uten at det er satt fram krav. Det samme gjelder refusjon av betalte egenandeler for personer med fritak eller refusjon av betalte egenandeler ut over egenandelstaket.

Krav om en ytelse som utbetales som et engangsbeløp, se § 22-10 første ledd og fjerde ledd bokstavene a, b og c, må settes fram innen seks måneder etter at kravet tidligst kunne ha vært satt fram.

En ytelse som gis pr. dag eller pr. måned, se § 22-10 andre, tredje og fjerde ledd, gis for opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene var oppfylt i denne perioden.

Det gjelder følgende unntak fra bestemmelsen i tredje ledd:

Barnepensjon etter kapittel 18 og menerstatning etter § 13-17 gis for opptil tre år før den måneden da kravet ble satt fram.
Overgangsstønad til enslig mor eller far gis for tidsrommet før fødselen dersom kravet blir satt fram innen tre måneder etter barnets fødsel, se § 15-5 andre ledd.
Alderspensjon etter kapitlene 19 og 20 gis tidligst fra og med måneden etter den måneden da kravet ble satt fram.

Dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 og arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11 gis tidligst fra det tidspunktet da kravet ble satt fram. Bestemmelsen i syvende ledd gjelder ikke for dagpenger under arbeidsløshet.

En arbeidsgivers refusjonskrav etter §§ 8-20, 8-21, 9-8, og 22-3 innfris for opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram.

En ytelse kan gis for opptil tre år før kravet ble satt fram, dersom den som har rett til ytelsen, åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke har satt fram krav tidligere fordi trygdens organer har gitt misvisende opplysninger. Bestemmelsene i dette leddet gjelder ikke for refusjonskrav etter § 22-3.

Krav om omregning og etterbetaling av ytelse etter kapittel 8, 9 eller 14 på grunn av tariffrevisjon må settes fram innen tre måneder etter at tariffavtalen ble endret.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 22-13

Hva betyr dette?

Paragrafen svarer på tre spørsmål: må du søke, hvor lenge har du på deg, og hvor langt tilbake i tid kan du få penger. Hovedregelen er at ytelsen må kreves. Departementet kan likevel bestemme at frikort utleveres, og at egenandeler refunderes, uten at det er satt fram et krav.

For ytelser som utbetales som engangsbeløp er fristen seks måneder, regnet fra den dagen kravet tidligst kunne blitt satt fram. Ytelser som gis per dag eller måned kan gis for opptil tre måneder før måneden kravet kom, hvis vilkårene var oppfylt. Barnepensjon og menerstatning har lengre tilbakevirkning, opptil tre år. Overgangsstønad kan gis for tiden før fødselen når kravet kommer innen tre måneder etter fødselen. Alderspensjon gis tidligst fra måneden etter kravet. Dagpenger og arbeidsavklaringspenger gis tidligst fra tidspunktet kravet ble satt fram. En arbeidsgivers refusjonskrav dekkes også tre måneder tilbake.

Lengre tilbakevirkning er mulig i to situasjoner: hvis mottakeren åpenbart ikke kunne sette fram krav tidligere, eller hvis trygdens organer ga misvisende opplysninger. Da kan ytelsen gis for opptil tre år. Dette gjelder ikke arbeidsgivers refusjonskrav etter § 22-3. Krav om omregning og etterbetaling på grunn av en endret tariffavtale, for sykepenger, omsorgs- og pleiepenger og foreldrepenger, må fremmes innen tre måneder etter endringen.

Eksempel: en mottaker av en månedlig ytelse venter lenge før kravet settes fram. Hovedregelen gir da ytelse bare tre måneder tilbake i tid. Hadde mottakeren åpenbart ikke vært i stand til å kreve tidligere, kunne perioden i stedet vært opptil tre år.

Arbeidsgivers refusjonskrav gjelder blant annet sykepenger i arbeidsgiverperioden etter § 8-20 og § 8-21, og omsorgspenger etter § 9-8. Arbeidsgiveren betaler da ytelsen og får refusjon fra trygden. § 22-3 gir dessuten arbeidsgiver rett til å få ytelsen utbetalt til seg. Utbetalingsgruppene i § 22-10 bestemmer hvilke frister som gjelder for den enkelte ytelse.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →