§ 22-10. Utbetalingsterminer i folketrygden

Paragrafen bestemmer når og hvor ofte de ulike ytelsene i folketrygden blir utbetalt. Ytelsene er delt i grupper etter utbetalingsmåte: engangsbeløp, daglige satser som betales ut månedlig i etterkant, månedlige ytelser og ytelser som kan gis på begge måter. I tillegg har paragrafen egne regler for feriepenger, for mottakere bosatt i utlandet og for dagpenger og arbeidsavklaringspenger.

Engangsbeløp er blant annet stønad ved helsetjenester og gravferdsstønad. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon hører også hit. Den gis til en som føder eller adopterer, men ikke har rett til foreldrepenger, ifølge § 14-17. Sykepenger og foreldrepenger regnes ut per dag, men betales som regel ut etter at perioden er over, én gang i måneden. Uføretrygd, alderspensjon og barnepensjon regnes per måned og skal være utbetalt innen utgangen av måneden. Noen ytelser kan gis på begge måter. Menerstatning ved yrkesskade er et eksempel: en skadet som ønsker det, kan få kapitalverdien utbetalt som ett beløp, jf. § 13-17. Feriepenger av sykepenger, omsorgs- og pleiepenger og foreldrepenger kommer i siste halvdel av mai året etter opptjeningsåret.

Mottakere som bor i utlandet kan få utbetalingen på andre tidspunkter enn paragrafen ellers sier. Dagpenger og arbeidsavklaringspenger regnes per dag og betales som regel ut etterskuddsvis hver fjortende dag. Departementet gir forskrifter om utbetaling og kontroll av disse to ytelsene.

Paragrafen fungerer som et oppslagsverk for resten av kapittelet. Etter § 22-12 utbetales en månedsytelse, som omtalt i tredje ledd her, vanligvis fra måneden etter at vilkårene er oppfylt. § 22-12 og § 22-13 viser hit, og § 22-13 har frister for å sette fram krav, virkningstidspunkt og etterbetaling. § 22-11 bestemmer at terminbeløp og dagsatser rundes av til nærmeste hele krone.