§ 3-2. Tillatelse til å drive finansforetak: vilkår og avslagsgrunner
- Departementet gir tillatelsen og kan sette vilkår.
- Tillatelse skal nektes ved blant annet hovedkontor utenfor Norge, uoppfylte vilkår, dårlig tilsynsgrunnlag eller manglende dokumentasjon på forsvarlig drift.
- Kapital, soliditet, driftsplan og hensyn til kundene veier tungt.
- Fristen er seks måneder, tre for betalings- og e-pengeforetak, og senest tolv måneder uansett.
§ 3-2. Tildeling, vilkår mv
- finansforetaket ikke har hovedsete og forretningskontor her i riket, med mindre finansforetaket søker tillatelse etter kapittel 5,
- forholdet til nære forbindelser som definert i finanstilsynsloven § 3 a annet ledd eller forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen, er av en slik art at det ikke kan gjennomføres et effektivt og betryggende tilsyn med finansforetaket,
- det er grunn til å anta at foretaket ikke vil oppfylle de krav som stilles i lov eller i medhold av lov, eller at virksomheten vil være i strid med rettsordenen.
Paragrafen avgjør hvem som gir tillatelse til å drive finansforetak, hvilke vilkår som kan settes, og når en søknad må avslås. Det er departementet som treffer avgjørelsen, ikke Finanstilsynet, som tar imot søknaden etter § 3-1. Tillatelsen kan knyttes til vilkår, for eksempel krav til hvordan driften legges opp, eller grenser for hva foretaket kan holde på med.
Andre ledd lister opp når tillatelse skal nektes. En søknad avslås blant annet hvis foretaket ikke har hovedkontor i Norge, med mindre det søker som utenlandsk foretak etter kapittel 5, eller hvis vilkårene i § 3-3 til § 3-5 om eierskap, startkapital og ledelse ikke er oppfylt. Avslag gis også når nære forbindelser til andre gjør at tilsynet ikke kan bli effektivt og betryggende, eller når foretaket ut fra det som foreligger kan ventes å bryte reglene eller drive i strid med rettsordenen.
Foretaket må også kunne dokumentere at det vil drive forsvarlig. Loven peker på flere krav i andre kapitler. Blant dem er internrevisjon etter § 8-16, revisjonsutvalg etter § 8-20, regler om utkontraktering etter § 13-4, likviditetsstyring etter § 13-7, risikoklassifisering av kredittengasjementer etter § 13-13 og organisering av kundebehandling etter § 16-1. Etter § 13-7 skal et finansforetak til enhver tid ha nok likvide eiendeler til å dekke forpliktelsene når de forfaller. Klarer ikke foretaket å påvise at det kan oppfylle disse, kan tillatelse nektes.
Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på to ting. Den ene er om kapitalen og soliditeten er betryggende, herunder om startkapitalen står i et rimelig forhold til det som er planlagt, og om driftsplanen holder mål. Den andre er om tillatelsen kan gi uheldige virkninger for kundene eller grupper av kunder. Startkapitalkravene står i § 3-4.
Fjerde ledd setter frister for saksbehandlingen. Søkeren skal ha svar innen seks måneder. For betalingsforetak og e-pengeforetak er fristen tre måneder. Mangler søknaden opplysninger som trengs for avgjørelsen, regnes fristen fra de kommer inn. Uansett skal saken være avgjort senest tolv måneder etter at søknaden ble mottatt.
Bestemmelsen hører tett sammen med de andre paragrafene i kapittel 3. Etter § 3-1 sendes søknaden til Finanstilsynet. Etter § 3-6 må foretaket være registrert i Foretaksregisteret før driften kan begynne. Departementet kan senere endre eller trekke tillatelsen tilbake etter § 3-7, og et foretak kan søke om nye konsesjonsvilkår etter § 3-8. Både § 3-8, § 4-4 om etableringer utenfor EØS og § 8-9 om endringer i styrets sammensetning viser hit.
- § 3-1Søknad om konsesjon: hva må sendes inn til Finanstilsynet
- § 3-3Eierkrav ved konsesjon: hvem kan eie et finansforetak
- § 3-4Minstekrav til startkapital for banker, forsikring og betalingsforetak
- § 3-5Krav til styre og ledelse i finansforetak: egnethet
- § 8-16Internrevisjon i finansforetak