§ 16-1. Organisering av kundebehandling i finansforetak

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Kundene skal møte ansatte med kompetanse som kan gi forsvarlig råd.
Foretaket må ha rutiner for opplysningsplikt og kundeavtaler.
Ved spare- og kapitalprodukter skal kunden få vite risiko, kostnader, avkastning og vilkår.
Foretaket må ha ordninger for å forebygge interessekonflikter.

Lovteksten ordrett

§ 16-1. Organisering av kundebehandling

(1) Finansforetak skal organisere sin kundebehandling slik at kundene blir behandlet av ansatte som har nødvendig kompetanse og fagkyndighet, og som kan gi kundene forsvarlig rådgivning og veiledning ved valg av produkter ut fra kundens opplysninger og det finansforetaket for øvrig kjenner til om kundens situasjon.

(2) Finansforetak skal ha systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av regler om opplysningsplikt og om utforming av kundeavtaler gitt i eller i medhold av finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven.

(3) Finansforetak som tilbyr spare- og kapitalprodukter, skal sikre at kundene på betryggende måte blir gjort kjent med graden av risiko, kostnadsansvar og forventet netto avkastning knyttet til produktene, samt de regler om bindingstid, oppsigelse og inn- og utbetalingsordninger som skal gjelde.

(4) Finansforetak skal innrette sin virksomhet på en slik måte at det er liten risiko for interessekonflikter mellom foretaket og dets kunder eller mellom foretakets kunder, eller for kundebehandling i strid med kravene til god forretningsskikk. Finansforetak skal ha betryggende ordninger og rutiner for å identifisere og i tilfelle motvirke slike risikoforhold innenfor de ulike områder av virksomheten.

(5) Departementet kan gi forskrift om organisering av kundebehandling og krav til fagkyndighet for kundebehandlere og for ansatte som deltar i långivningsprosessen. Departementet kan i forskrift gi nærmere krav til kunnskap og kompetanse for styremedlemmene, daglig leder og faktiske ledere i finansforetaket.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 16-1

Hva betyr dette?

Paragrafen setter rammene for hvordan et finansforetak møter kundene. Kundene skal møte ansatte som kan faget og gi forsvarlig råd om valg av produkter. Rådene skal bygge på det kunden selv har opplyst og det foretaket ellers vet om kundens situasjon. Foretaket må derfor organisere seg slik at kompetansen faktisk er der der kundene møter det.

Andre ledd krever systemer og rutiner som sikrer at foretaket følger reglene om opplysningsplikt og om utforming av kundeavtaler i finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven. Tredje ledd gjelder spare- og kapitalprodukter. Kunden skal på en betryggende måte få vite hvor stor risikoen er, hva kostnadene blir og hva som er forventet avkastning etter kostnader. Kunden skal også få vite om bindingstid, oppsigelse og hvordan inn- og utbetalinger foregår.

Fjerde ledd gjelder interessekonflikter, altså situasjoner der foretakets egne interesser kan stå mot kundens, eller der to kunders interesser kolliderer. Foretaket skal innrette virksomheten slik at risikoen er liten, og ha ordninger og rutiner for å oppdage og motvirke slike forhold i alle deler av virksomheten. Kravet omfatter også risikoen for kundebehandling i strid med god forretningsskikk. Eksempel: En rådgiver i et finansforetak anbefaler et sparetilbud. Foretaket må ha rutiner som gjør at anbefalingen ikke styres av hva som lønner seg for foretaket, men av kundens situasjon.

Femte ledd gir departementet adgang til å gi forskrift om organisering av kundebehandlingen og krav til fagkyndighet, både for kundebehandlere og for ansatte som deltar i långivningen. Departementet kan også stille krav til kunnskap og kompetanse hos styremedlemmer, daglig leder og faktiske ledere.

Paragrafen er kapittel 16s utgangspunkt, og nabobestemmelsene bygger videre på den. § 16-2 gjelder taushetsplikt og behandling av opplysninger, § 16-3 klageorgan, § 16-4 kontanter og § 16-5 opplysning om garantiordninger. § 16-8 gjelder opplysningsplikt om priser og produktpakker, og § 16-9 gjelder forsikringsvilkår. Fjerde ledd får særlig betydning for forsikring, siden § 16-14 viser til det og bygger på det ved forsikringsdistribusjon. Paragrafen vises også til fra § 3-2 og § 18-1.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →