§ 5-3. Opplysningsplikt under kredittvurderingen

Paragrafen regulerer hva banken må fortelle deg mens den vurderer søknaden. Første plikt er å si fra at du må levere opplysninger og dokumentasjon for at vurderingen og tilbudet skal kunne gjøres. Banken må også opplyse om konsekvensen av juks: Viser det seg senere at du bevisst har holdt tilbake eller forfalsket opplysninger, kan banken heve avtalen etter § 3-51 første ledd bokstav a.

Hevingsretten er streng. Ellers kan en forbruker bare møtes med heving hvis vedkommende først har fått to ukers frist til å rette opp forholdet. Det kravet gjelder ikke for hevingsgrunnen som er bevisst tilbakeholdelse eller forfalskning av opplysninger.

Innvilges søknaden, skal resultatet av kredittvurderingen formidles til kunden før pengene utbetales eller varen overleveres. Avslås søknaden ved automatisert behandling, må banken uten ugrunnet opphold si fra om avslaget og om det bygger på databasesøk. Kunden skal da også få vite resultatet av søket og få nærmere opplysninger om databasen. Utover dette har banken ingen plikt til å gi begrunnelse for avslaget, bortsett fra det § 3-29 krever. Kongen kan gi regler om hvordan resultatet skal formidles.

Etter § 3-29 skal banken allerede før avtalen opplyse om at det vil bli gjort en kredittvurdering, og at du har rett til å få beskjed om resultatet av et databasesøk hvis tjenesten avslås på det grunnlaget. Opplysningene henger dermed sammen: først informasjon før avtalen, så beskjed om utfallet.

Paragrafen er del av en kjede. Selve vurderingen står i § 5-2, og etter § 5-4 kan banken bare gi lån til en forbruker hvis det er sannsynlig at kunden klarer å betale. Forklaringsplikten står i § 5-1, og følgene av brudd står i § 5-5. § 6-1 viser hit for kausjon. Eksempel: Banken avslår en søknad etter automatisk behandling som bygger på et databasesøk. Kunden skal da få beskjed om at søket ligger til grunn og hva det viste.