§ 6-3. Varsel til kausjonisten ved mislighold og utsettelse
- Långiveren skal varsle kausjonisten skriftlig om mislighold innen tre måneder.
- Utsettelse av betaling utover tre måneder skal også varsles.
- Dødsfall, konkurs og gjeldsforhandling hos kunden skal varsles uten ugrunnet opphold.
§ 6-3. Varslingsplikt ved mislighold, betalingsutsettelse mv
Paragrafen gjelder långiverens varslingsplikt overfor kausjonisten (den som har garantert for en annens gjeld). Långiveren skal skriftlig si fra når kunden misligholder, og varselet skal komme innen tre måneder etter at misligholdet startet. Kortvarig mislighold kan det ses bort fra. Det gjelder mislighold som varer høyst to måneder, og som heller ikke sammen med tidligere forsinkelser gir grunn til å tro at kunden får betalingsproblemer. Eksempel: kunden betaler en enkelt termin for sent, men bringer det raskt i orden og har ellers betalt som avtalt. Da kan kredittyteren la være å varsle kausjonisten.
Har långiveren først varslet, må kausjonisten holdes orientert om hvordan saken utvikler seg. Tror kausjonisten at saken er ryddet opp etter et varslet mislighold, starter varslingsplikten på nytt hvis kunden senere misligholder en ny betaling. Långiveren kan altså ikke regne med at et gammelt varsel dekker senere mislighold. Kausjonisten skal også varsles skriftlig og uten ugrunnet opphold hver gang långiver og kunde blir enige om å utsette betaling av avdrag eller renter ut over tre måneder.
Fjerde ledd nevner hendelser som alltid utløser varsel uten unødig venting: kunden dør, det åpnes gjeldsforhandling eller konkurs i boet, eller kunden søker om gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven. Her er det ikke noe unntak for kortvarige tilfeller.
Paragrafen må ses sammen med de andre kausjonsreglene. Etter § 6-2 skal långiveren varsle kausjonisten skriftlig når avtalt sikkerhet ikke blir stilt eller faller bort, eller når forutsatt gjeldsforsikring mangler. Etter § 6-4 kan kausjonisten selv når som helst be om opplysninger, blant annet om beløpet vedkommende hefter for, og om rente og kostnader. Varslene i § 6-3 kommer altså uoppfordret fra långiveren, mens § 6-4 er kausjonistens egen rett til å spørre. Et varsel om mislighold gir kausjonisten grunnlag for å vurdere § 6-9, som lar kausjonisten innfri helt eller delvis når kunden har misligholdt mer enn uvesentlig, eller det må ventes. Etter § 6-7 reduseres kausjonsansvaret når kunden betaler renter og avdrag.