§ 3-8. Når tjenesteyteren kan sperre eller avvikle en avtale
- Tjenesteyteren kan sperre eller avvikle en avtale bare så langt det er nødvendig for å følge lov eller pålegg, og bare hvis oppsigelse ikke er nok.
- Kunden skal ha skriftlig varsel og begrunnelse, om mulig før avviklingen, med opplysninger om klage.
- Krav mot tjenesteyteren på grunn av avviklingen er sterkt begrenset.
§ 3-8. Avvikling
- forstod eller måtte forstå at avtalen ville være i strid med de forhold som senere medfører avvikling av avtalen etter første ledd, og
- forstod eller måtte forstå at forholdene ville føre til avvikling av avtalen.
Tjenesteyteren er ikke ansvarlig overfor kunden for avvikling som skyldes forhold som kunden kan klandres for.
Paragrafen lar en tjenesteyter (for eksempel en bank) sperre eller på annen måte avvikle en avtale om finansielle tjenester når det er nødvendig for å følge plikter som følger av lov, av forskrifter eller av pålegg fra en myndighet eller domstol. Det gjelder uavhengig av vanlige regler om oppsigelse og heving (å avslutte avtalen på grunn av mislighold). Adgangen gjelder bare så langt det er nødvendig, og bare hvis oppsigelse ikke er et alternativ. Kan tjenesteyteren i stedet si opp avtalen etter oppsigelsesreglene, må den gjøre det.
Avviklingen utløser en varslingsplikt. Tjenesteyteren skal skriftlig si fra til kunden at den ikke kan tilby tjenesten, og at avtalen avvikles. Kunden skal også ha en nærmere begrunnelse, med mindre det ville stride mot pliktene som ligger bak avviklingen. Varselet skal opplyse om klageadgang og om muligheten for å ta saken til et klageorgan etter § 3-54. Om mulig skal varselet komme før avviklingen starter. Hvis faktiske eller rettslige forhold hindrer det, skal varselet sendes straks hindringen faller bort, med mindre det åpenbart er unødvendig å varsle da.
Tredje ledd viser til oppsigelsesregler andre steder. Ved avvikling av en kontoavtale gjelder reglene om hva kunden har krav på når en konto avsluttes, i § 4-42 tredje ledd, tilsvarende så langt de passer. Den bestemmelsen gir kunden rett til utbetalt saldo med påløpte renter, en forholdsmessig del av forhåndsbetalte kostnader og tilgang til opplysninger om transaksjoner fra før avtalen ble avsluttet. Ved avvikling av en kredittavtale gjelder § 5-13 annet og tredje ledd tilsvarende. Tredje ledd i den paragrafen gir kunden rett til forholdsmessig tilbakebetaling av forhåndsbetalte gebyrer og kostnader. Reglene brukes bare når noe annet ikke følger av pliktene i første ledd eller av hevingsreglene.
Fjerde ledd begrenser hvilke krav kunden kan rette mot tjenesteyteren på grunn av avviklingen. Kunden kommer bare til med krav etter loven hvis to ting er oppfylt: tjenesteyteren forsto eller burde forstått at avtalen ville stride mot forholdene som senere førte til avvikling, og at disse forholdene ville føre til at avtalen ble avviklet. Skyldes avviklingen noe kunden selv kan lastes for, er tjenesteyteren uten ansvar.
Klageorganet i § 3-54 er et organ Kongen kan godkjenne når det er opprettet ved avtale mellom tjenesteytere eller deres organisasjoner og organisasjoner som representerer kundene. Kongen kan gi forskrift om blant annet hvem som kan bringe saker inn for organet. Paragrafen står nær kravet i § 3-9 om skriftlighet ved avtaleinngåelsen, og varselet ved avvikling skal også være skriftlig.
Eksempel: En tjenesteyter får pålegg fra en myndighet om å stanse en kundes tilgang. Tjenesteyteren kan sperre avtalen så langt pålegget krever det. Kunden skal få skriftlig varsel, om mulig før sperringen, med opplysninger om klageadgang.