§ 5-13. Kundens oppsigelse av kredittavtale
- Kunden kan si opp kredittavtalen når som helst, og en forbruker kan ikke pålegges mer enn én måneds frist.
- Avdrag og renter betales som avtalt til gjelden er gjort opp, og banken kan tidligst kreve pengene fra oppsigelsestidspunktet.
- Forhåndsbetalte gebyrer og løpende kostnader skal tilbakebetales forholdsmessig.
- Banken har snevrere oppsigelsesrett etter § 5-14.
§ 5-13. Kundens oppsigelse
Kunden kan si opp en kredittavtale når som helst, uten at banken må godkjenne det. Partene kan avtale en oppsigelsesfrist. For forbrukere er taket én måned, så en lengre frist i avtalen holder ikke overfor dem. Oppsigelsen betyr ikke at gjelden forsvinner. Den setter et sluttpunkt for avtaleforholdet, og deretter må det som er utestående gjøres opp.
Frem til lånet er innfridd løper betalingene som før. Avdrag, renter og andre kostnader forfaller til de tidspunktene avtalen angir. Har partene ikke avtalt senere forfall, skal restgjelden betales etter reglene i §§ 2-9 og 2-10. Etter § 2-9 skal renter og kostnader regnes til og med betalingsdagen, og kunden kan betale hele eller deler av beløpet før avtalt tid. Banken kan ikke kreve pengene før oppsigelsen har virkning.
Har lånet fast rente, må kunden ta høyde for § 2-10. Hvis avtalen sier det, kan banken kreve dekket tapet den får av at lånet betales før tiden. Kunden hefter likevel ikke for mer enn de rentene som ellers ville ha vært betalt. Får banken en gevinst av den tidlige betalingen, skal kunden i tilsvarende grad få den godskrevet, forutsatt at banken har krav på tapsdekning.
Kunden har også krav på å få tilbake en forholdsmessig del av gebyrer og andre kostnader som er betalt på forhånd for en periode som ikke lenger løper. Eksempel: Kunden har betalt et periodisk gebyr for et helt tidsrom på forhånd, og sier opp midt i tidsrommet. Da kan kunden kreve pengene for tiden etter at oppsigelsen har virkning tilbake.
Paragrafen har en motpart i § 5-14, der banken sier opp. Kunden kan si opp med høyst én måneds frist, mens banken trenger saklig grunn og må gi en forbruker minst to måneder. Bestemmelsen henger også sammen med § 5-9 om nedbetalingsplan og § 5-10, som forbyr banken å kreve gebyr utover det som er avtalt skriftlig. Paragrafene § 3-8 (avvikling), § 3-52 (virkningen av at tjenesteyteren hever avtalen) og § 5-14 viser hit.