§ 2-6. Forbud mot gebyr for kortbetaling
Lovteksten ordrett
§ 2-6. Forbud mot å kreve gebyr for betalerens bruk av kort
(1) En betalingsmottaker kan ikke kreve gebyr for bruk av betalingsinstrument som er omfattet av forordning (EU) 2015/751 om formidlingsgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner kapittel II, eller for betalingstjenester som er omfattet av forordning (EU) nr. 260/2012 om tekniske og forretningsmessige krav til kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro.
(2) Første ledd gjelder bare dersom både betalerens og betalingsmottakerens betalingstjenesteyter, eventuelt den eneste betalingstjenesteyteren som er involvert i betalingstransaksjonen, er etablert innenfor EØS.
Hva betyr dette?
Paragrafen forbyr mottakeren å ta gebyr av betaleren for visse betalingsmåter. Forbudet gjelder betalingskort som ligger under EU-forordningen om formidlingsgebyrer for kortbaserte betalinger, og eurobetalinger som dekkes av EU-forordningen om kredittoverføringer og direkte debiteringer.
Forbudet gjelder bare når begge betalingstjenesteyterne, eller den eneste som deltar, er etablert i EØS. Er betalingsinstrumentet omfattet, får mottakeren altså ikke kreve gebyr i det hele tatt. Til sammenligning åpner § 2-4 for gebyrer, med tak overfor forbrukere. Regelen står i kapittel 2 om betalingsoppgjør.