§ 2-7. Forbrukerens innsigelser mot kredittyteren
- Forbrukeren kan gjøre innsigelser mot selgeren gjeldende også overfor kredittyteren, når kreditten ytes etter avtale mellom dem.
- Forbrukeren må varsle både selgeren og kredittyteren.
- Kredittyterens ansvar er begrenset til lånebeløpet forbrukeren fikk i forbindelse med kjøpet.
§ 2-7. Forbrukerens innsigelser mot kredittyteren
Paragrafen gjelder en forbruker som kjøper varer eller tjenester og får kreditt fra noen andre enn selgeren. Forutsetningen er at selgeren og kredittyteren har en avtale om at kreditten skal ytes. Da kan forbrukeren møte kredittyteren med de samme innsigelsene (innvendinger mot kravet) og pengekravene som kunne rettes mot selgeren. Har varen en feil, kan altså forbrukeren gjøre det gjeldende overfor långiveren også.
Forbrukeren har en varslingsplikt. I tillegg til å reklamere overfor selgeren (melde fra om mangelen etter reglene som gjelder for kjøpet) må forbrukeren si fra til kredittyteren ved første rimelige anledning. Loven krever altså to varsler, ett til hver av de to.
Andre ledd setter en øvre grense for pengekrav. Kredittyteren kan aldri bli ansvarlig for mer enn beløpet den selv har betalt ut til forbrukeren i forbindelse med kjøpet. Forbrukeren kan altså ikke bruke kredittyteren til å få dekket et større tap enn lånet.
Eksempel: Forbrukeren kjøper en vare av selgeren og betaler med kreditt fra en kredittyter som har avtale med selgeren. Varen viser seg å ha en mangel. Forbrukeren melder fra til selgeren og til kredittyteren ved første rimelige anledning. Kravet mot kredittyteren kan da ikke bli større enn lånebeløpet.
Paragrafen står i kapittel 2 om betalingsoppgjør. § 2-8 gir kausjonister og samskyldnere som er forbrukere et lignende vern: vilkår som stenger for innsigelser fra kredittavtalen, er ugyldige. § 2-9 regulerer tilbakebetaling av kreditt, og § 2-10 gjelder tap ved førtidig tilbakebetaling av fastrentekreditt. § 2-11 handler om tilbakelevering av gjeldsbrev.