Kan jeg ta ekstra gebyr når kunden betaler med kort?

Forbudet i finansavtaleloven § 2-6

Regelen står i finansavtaleloven § 2-6. Der heter det at en betalingsmottaker ikke kan kreve gebyr for bruk av betalingsinstrument som er omfattet av kapittel II i EU-forordning 2015/751 om formidlingsgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner. Det samme gjelder betalingstjenester som er omfattet av EU-forordning 260/2012, som gjelder kredittoverføringer og direkte debiteringer i euro.

I praksis betyr det at kortgebyr er ulovlig for de vanligste betalings- og kredittkortene som forbrukere bruker. Du er betalingsmottaker. Kunden som holder kortet mot terminalen, er betaleren. Regelen er skrevet for å hindre at butikken sender en ekstra regning videre til kunden for noe som ellers bare er en del av driftskostnadene.

Forbudet gjelder bare når både betalerens og din betalingstjenesteyter (banken eller betalingsselskapet) er etablert i EØS. Det har betydning for utenlandske kort fra land utenfor EØS.

Hvem som betaler hva ved kortbetaling

Finansavtaleloven § 2-5 fordeler gebyrene. Betaleren betaler gebyrene sin egen bank krever, og betalingsmottakeren betaler gebyrene sin bank krever. Det er altså din oppgave å dekke kostnaden for terminalen og transaksjonene.

Du kan ikke flytte den kostnaden over på kunden gjennom et eget kortgebyr. Du kan derimot ta kostnaden inn i prisene dine når du setter dem. Det er en vanlig forretningsbeslutning og ikke noe loven regulerer.

Når du kan kreve gebyr: andre betalingsmåter

Finansavtaleloven § 2-4 gjelder generelt for gebyr på bestemte betalingsinstrumenter og betalingsmidler. Den åpner for at du kan kreve gebyr eller gi rabatt for bruk av et bestemt betalingsinstrument eller betalingsmiddel. Forbudet i § 2-6 går likevel foran for kort og betalingstjenester som er nevnt der.

For betalingsmåter utenfor § 2-6 gjelder tre vilkår:

• Kunden må få vite om gebyret før betalingen gjennomføres.
• Er kunden forbruker, kan gebyret ikke være høyere enn din faktiske kostnad ved å bruke betalingsmåten.
• Dekker gebyret også utstedelse og sending av regning, kan den delen ikke overstige din faktiske kostnad ved å utstede og sende regningen.

Har du ikke gitt beskjed før betalingen, er kunden ikke forpliktet til å betale gebyret. Det følger av § 2-4 tredje ledd. En lapp ved kassen eller en tydelig opplysning i betalingsflyten på nettsiden holder som regel til å vise at kunden fikk vite om det.

Forskjell mellom gebyr og rabatt

Paragraf 2-4 nevner rabatt som et alternativ til gebyr. Du kan altså gi rabatt for bruk av en bestemt betalingsmåte, så lenge kunden får beskjed på forhånd. Samtidig er det slik at en «rabatt» som i praksis betyr at kortkunder betaler mer enn de ellers ville gjort, kan bli vurdert som et skjult gebyr. Forbudet mot kortgebyr skal ikke omgås ved å sette en høy listepris og så gi rabatt til de som betaler på en annen måte.

Skal du oppgi priser, gjelder dessuten markedsføringsloven. Prisen må oppgis inkludert avgifter og kostnader som kunden vil få. En pris som ser lavere ut enn den faktisk er fordi gebyret først legges til i kassen, kan være villedende etter markedsføringsloven § 8.

Nettbutikker og utenlandske kort

For nettbutikker gjelder det samme. Betaler kunden med et av de vanlige kortene i nettbutikken, kan du ikke legge på et kortgebyr i handlekurven.

Bruker du en betalingsløsning som koster deg mer for visse betalingsmåter, kan du velge å ikke tilby den, eller bygge kostnaden inn i prisene. Du kan ikke ta den ut som et eget gebyr på de kortene som er omfattet av forbudet.

Kunder med kort utstedt utenfor EØS faller utenfor forbudet i § 2-6, fordi det forutsetter at begge betalingstjenesteyterne er i EØS. Da gjelder § 2-4 om forhåndsopplysning. For en forbruker kan gebyret ikke overstige din faktiske kostnad. Har du ikke gitt beskjed på forhånd, trenger kunden ikke å betale det.

For å være på den sikre siden kan du som regel ha samme prisnivå for alle kunder uansett kort. Det gir færre tvister ved kassen og er enklere å forklare enn en egen regel for utenlandske kort.

Kort oppsummert

• Kortgebyr er ikke lovlig for de vanligste betalings- og kredittkortene, når begge bankene er i EØS (finansavtaleloven § 2-6).
• Du betaler selv gebyrene din bank krever, og kan ta dem inn i prisene dine.
• For andre betalingsmåter må kunden få vite om gebyret før betalingen, og overfor forbrukere kan gebyret ikke overstige din faktiske kostnad.
• Har du ikke gitt beskjed, trenger ikke kunden å betale gebyret.
• Rabatt for en bestemt betalingsmåte er tillatt med forhåndsopplysning, men listeprisen må ikke være satt høy for å omgå forbudet.