Nettbutikken tok betalt i dollar og banken trakk mer – kan jeg klage?
Ja, du kan klage, men hvem klagen skal rettes mot, avhenger av hvordan omregningen skjedde. Tilbød butikken å regne om til kroner, skal den opplyse om gebyrer og vekslingskurs og få samtykket ditt. Betalte du i dollar og banken gjorde omregningen, er kursen og påslaget en del av avtalen med banken. Et påslag som ikke var opplyst, kan du klage på til banken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem regnet om pengene?
Når du betaler i en utenlandsk nettbutikk, kan omregningen fra dollar til kroner skje på to måter, og det avgjør hvem du kan klage til. Den første er at butikken selv, eller betalingsløsningen på nettsiden, tilbyr å regne om beløpet til kroner før du betaler. Da ser du en kronepris i kassen. Den andre er at du betaler i dollar, og at banken din regner om beløpet når pengene trekkes.
Se på bestillingsbekreftelsen og på kontoutskriften. Står det et dollarbeløp i begge, er det trolig banken som regnet om. Står det et kronebeløp på bekreftelsen, og dette beløpet er et annet enn det som ble trukket, har du et annet utgangspunkt.
Omregning som butikken tilbyr
Finansavtaleloven § 2-3 sier at betalinger skal foretas i den valutaen som er avtalt. Tilbyr en betalingsmottaker eller en annen på salgsstedet valutaomregning til betaleren før transaksjonen iverksettes, skal betaleren opplyses om gebyrer og om vekslingskursen som vil bli brukt. Betaleren skal samtykke til vekslingen på dette grunnlaget (§ 2-3 annet ledd).
Det betyr at butikken ikke kan velge for deg. Fikk du ikke se kurs og gebyrer før du trykket «betal», eller var «omregn til NOK» forhåndsvalgt uten at du merket det, kan du hevde at kravene til opplysning og samtykke ikke er oppfylt. Da er det butikken eller betalingsløsningen du skriver til, og banken kan ha en rolle i å sende saken videre.
Omregning som banken gjør
Betaler du i dollar, er det dollar som er den avtalte valutaen. Banken regner om til kroner etter kursen og påslaget som står i kortavtalen eller prislisten. Det er ikke ulovlig at banken tar et påslag, men det skal fremgå av vilkårene du har inngått. Kursen kan også endre seg fra bestillingen til trekket, spesielt hvis det går dager eller uker mellom dem.
Er et påslag ikke opplyst i vilkårene, eller er det høyere enn det som står i prislisten, kan du klage til banken og be om at det rettes. Be om en spesifikasjon som viser kursen som er brukt, påslaget i prosent og eventuelt et fast gebyr for utenlandsbruk.
Finansavtaleloven forbyr dessuten butikker å kreve gebyr for bruk av vanlige betalingskort når både betalerens og mottakerens betalingstjenesteyter er etablert i EØS (§ 2-6). Det gjelder altså ikke uten videre en butikk utenfor EØS, men er greit å vite hvis butikken legger på et «kortgebyr».
Det som ikke er en feil
Noen forskjeller er normale, og du bør sjekke dem før du klager. Kronebeløpet butikken viser på forhånd er et anslag hvis du betaler i dollar. Kursen på trekketidspunktet kan være en annen. Banken kan trekke beløpet noen dager etter kjøpet. Endrer kursen seg to til tre prosent i mellomtiden, er det slik valutahandel fungerer, og det er ikke i seg selv grunnlag for klage.
Det som kan gi en klage, er et påslag som er høyere enn avtalt, et gebyr som ikke står noe sted, dobbel omregning, eller omregning du ikke har samtykket til.
Slik gjør du det i praksis
Regn først ut hva som burde vært trukket. Ta dollarbeløpet fra bekreftelsen, finn kursen på trekketidspunktet fra bankens kursliste eller en offentlig kilde, og se om avviket stemmer med avtalt påslag. Hent så ut kortvilkårene og prislisten og sammenlign.
Skriv til banken og spør hvilken kurs og hvilket påslag som er brukt, og be om en forklaring på forskjellen. Er svaret ikke tilfredsstillende, kan du klage skriftlig og ta saken videre til Finansklagenemnda. Det er gratis å klage dit. Har butikken tilbudt omregning uten å gi opplysninger og innhente samtykke, skriv også til butikken og be om tilbakebetaling av differansen.
dollar som ble dyrere enn forventet
Silje Moen kjøper en jakke i en nettbutikk i USA. Butikken viser prisen som 89,90 dollar og «ca. 940 kroner». Silje betaler i dollar med kortet sitt. Tre dager senere står det 1 003 kroner på kontoutskriften.
Hun regner ut: kursen på trekkedagen var 10,90, som gir 980 kroner. Resten, rundt 23 kroner, er bankens valutapåslag på 2,4 prosent. Av forskjellen på 63 kroner er altså 40 kroner kursendring og 23 kroner påslag. Banken viser til prislisten, der påslaget står oppført. Silje har ikke grunnlag for klage, selv om hun synes beløpet ble høyere enn hun trodde.
Hadde banken i stedet trukket 1 080 kroner, og kunne ikke vise til noen avtalt kurs eller påslag, ville hun hatt et godt grunnlag for å klage og kreve differansen tilbakebetalt.
Kort oppsummert
- Finn ut om butikken eller banken regnet om beløpet. Det avgjør hvem du klager til.
- Tilbyr butikken omregning, skal den opplyse om gebyrer og kurs og få samtykket ditt (finansavtaleloven § 2-3).
- Betaler du i dollar, er kursen og påslaget en del av avtalen med banken. Påslag som ikke var opplyst, kan du klage på.
- Kursendringer mellom bestilling og trekk er normalt og gir ikke grunnlag for klage.
- Be om spesifikasjon, sammenlign med vilkårene, og klag skriftlig til banken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.