§ 1-8. Andre definisjoner: fjernsalg, betaler, virkedag og sterk kundeautentisering
- Fjernsalg og avtale utenom fast forretningslokale defineres på samme måte som i angrerettloven § 5.
- Betaler, betalingsmottaker, nominell rente og virkedag er grunnbegreper for betalingsreglene.
- Sterk kundeautentisering krever minst to uavhengige elementer av typene kunnskap, besittelse og iboende egenskap.
§ 1-8. Andre definisjoner
Paragrafen samler ti definisjoner som ikke hører hjemme i de andre definisjonsparagrafene.
De to første handler om salgsformer. Avtale utenom fast forretningslokale er definert ved henvisning til angrerettloven § 5. Der er hovedtilfellet at forbrukeren inngår avtalen eller gir tilbud i nærvær av den næringsdrivende på et annet sted enn de faste forretningslokalene. Avtaler inngått i lokalene eller på fjernavstand rett etter en personlig og rettet henvendelse i en slik situasjon er også med. Fjernsalg er avtaler inngått etter en organisert ordning, uten at partene er fysisk til stede samtidig, og der alt skjer med fjernkommunikasjon. Definisjonen er i praksis den samme som i angrerettloven § 5.
Betaler er den som oppfyller en forpliktelse med betalingsmidler, det vil si kontoinnehaveren som tillater et betalingsoppdrag fra kontoen, eller den som gir betalingsoppdraget når det ikke finnes konto. Betalingsmottaker er den tiltenkte mottakeren av pengene. Nominell rente er en prosentsats per år på innskudd eller skyldig kredittbeløp. Virkedag er en dag da betalerens eller mottakerens betalingstjenesteyter har åpent så langt det trengs for å gjennomføre transaksjonen. Oppdragsforetak er en tjenesteyter som tilbyr finansoppdrag.
De tre siste gjelder sikker identifikasjon. Autentisering er en fremgangsmåte for å bekrefte for eksempel at en elektronisk signatur er gyldig, eller for at en betalingstjenesteyter kan kontrollere kundens identitet eller at et betalingsinstrument er gyldig. Sterk kundeautentisering krever minst to av tre typer elementer: noe du vet, noe du har og noe du er. Elementene må være så uavhengige av hverandre at brudd på ett ikke svekker de andre, og oppsettet må beskytte fortroligheten til opplysningene. Personlig sikkerhetsinformasjon er de personlige innretningene tjenesteyteren gir kunden til bruk ved autentisering. Begrepene om betaling hører sammen med definisjonene i § 1-5, og finansoppdrag er definert i § 1-3.