§ 1-5. Betalingstjeneste, betalingskonto og andre begreper for konto og betaling

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 1-5. Definisjoner som gjelder kontoavtaler og betalingstjenester

(1) Med betalingstjeneste menes i denne loven en tjeneste med meldeplikt eller krav om særskilt tillatelse etter finansforetaksloven, og som omfatter en eller flere av følgende forretningsaktiviteter:
  1. innskudd og uttak av kontanter på en konto
  2. aktiviteter som kreves for å forvalte en konto
  3. betalingstransaksjoner, herunder overføring av betalingsmidler på en konto som gjennomføres ved
    1. direktebelastninger iverksatt av betalingsmottakeren, herunder direkte engangsbelastninger
    2. bruk av betalingskort eller lignende enhet
    3. betalerens instruksjon om kontobetalinger, herunder faste betalingsoppdrag
  4. gjennomføring av betalingstransaksjoner som nevnt i bokstav c med betalingsmidler som er omfattet av en kredittmulighet (kredittgrense)
  5. utstedelse av betalingsinstrumenter og innløsning av betalingstransaksjoner
  6. overføring eller mottak av betalingsmidler uten kontoavtale
  7. betalingsfullmakttjenester
  8. kontoinformasjonstjenester.
(2) Med betalingsinstrument menes i denne loven en personlig innretning eller et sett av fremgangsmåter som er avtalt mellom kunden og betalingstjenesteyteren og benyttes for å iverksette betalingsoppdrag.
(3) Med betalingskonto menes i denne loven en konto i navnet på en eller flere kunder som benyttes for å gjennomføre betalingstransaksjoner.
(4) Med betalingsmidler menes i denne loven pengesedler og mynter samt innskudd og kreditt på konto og elektroniske penger som definert i finansforetaksloven § 2-4 annet ledd eller regler gitt med hjemmel i finansforetaksloven § 2-4 tredje ledd.
(5) Med betalingsoppdrag menes i denne loven en anmodning fra en betaler eller betalingsmottaker til en betalingstjenesteyter om å foreta en betalingstransaksjon.
(6) Med betalingstransaksjon menes i denne loven en handling som iverksettes av betaleren eller på dennes vegne eller av betalingsmottakeren for å innbetale, overføre eller ta ut betalingsmidler, uten hensyn til eventuelle underliggende forpliktelser mellom betaleren og betalingsmottakeren.
(7) Med direktebelastning menes i denne loven betalingstjeneste for belastning av betalerens konto der betalingstransaksjonen iverksettes av betalingsmottakeren på grunnlag av samtykke gitt til betalerens egen betalingstjenesteyter, betalingsmottakerens betalingstjenesteyter eller betalingsmottakeren.
(8) Med kontoavtale menes i denne loven en avtale som regulerer fremtidig gjennomføring av betalingstransaksjoner i tilknytning til en betalingskonto i navnet på en eller flere kunder, samt avtale om innskuddskonto i bank.
(9) Med betalingstjenesteyter menes i denne loven en tjenesteyter som tilbyr finansielle tjenester som er omfattet av kapittel 4.
(10) Med kontotilbyder menes i denne loven en tjenesteyter som tilbyr og fører en betalingskonto for en betaler.
Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 1-5
Hva betyr dette?

Paragrafen samler definisjonene som kapittel 4 om konto og betaling bygger på. Første ledd sier hva en betalingstjeneste er. Tjenesten må ha meldeplikt eller kreve tillatelse etter finansforetaksloven, og den må falle inn under en av flere nærmere listede typer aktivitet. Blant dem er innskudd og uttak av kontanter. Listen er så bred at også pengeoverføring uten kontoavtale er med.

Begge er dermed betalingstjenester.

De øvrige leddene gir kortere definisjoner. Et betalingsinstrument er en personlig innretning eller avtalt fremgangsmåte, for eksempel et bankkort, som brukes til å sette i gang betalinger. En betalingskonto står i én eller flere kunders navn og brukes til betalinger. Betalingsmidler er sedler, mynter, innskudd, kreditt på konto og elektroniske penger. For elektroniske penger viser loven til finansforetaksloven § 2-4, som beskriver dem som elektronisk lagret pengeverdi, en fordring på utstederen, som er utstedt mot innbetalte midler og godtatt som betalingsmiddel av flere enn utstederen. Et betalingsoppdrag er en bestilling fra betaler eller mottaker om å gjennomføre en betalingstransaksjon, og en betalingstransaksjon er selve handlingen som setter penger inn, flytter dem eller tar dem ut. Direktebelastning er at mottakeren starter trekket fra betalerens konto på grunnlag av samtykke. En kontoavtale regulerer fremtidige betalinger på en betalingskonto, og innskuddskonto i bank er også med. Betalingstjenesteyter og kontotilbyder er tjenesteytere: den første leverer tjenester under kapittel 4, den andre fører betalingskontoen for betaleren.

Paragrafen er utgangspunkt for flere andre regler. Den er vist til fra § 1-2 (virkeområdet for kapittel 2 til 6), § 4-48 (unntak for visse forbrukeravtaler) og § 4-49 (uttak av kontanter i kontantautomat). Forbruker og kunde er definert i § 1-4, og kredittavtale i § 1-7.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansavtaleloven →
Gratis vurdering av din sak