Angrerettloven § 5 — Definisjoner av begrepene i loven

Paragraftekst

I loven menes med: a. forbruker: fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, b. fjernsalg: avtale inngått ved organisert ordning for salg eller tjenesteyting uten at den næringsdrivende og forbrukeren er fysisk til stede samtidig, og der inngåelse av avtale skjer utelukkende ved bruk av fjernkommunikasjonsmidler, c. faste forretningslokaler: sted for detaljsalg der den næringsdrivende utøver sin faste virksomhet, eller flyttbare forretningslokaler for detaljsalg der den næringsdrivende vanligvis utøver sin virksomhet, d. avtale inngått utenom faste forretningslokaler: avtale der forbrukeren inngår avtale eller fremsetter tilbud i nærvær av den næringsdrivende på annet sted enn dennes faste forretningslokaler [...] e. finansiell tjeneste: banktjeneste, kredittjeneste, forsikringstjeneste, individuell pensjonstjeneste, investeringstjeneste, eller betalingstjeneste, f. varig medium: enhver innretning som gjør forbrukeren eller den næringsdrivende i stand til å lagre opplysninger på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelige i uendret form, g. tilknyttet avtale: avtale der forbrukeren mottar varer eller tjenester i forbindelse med en fjernsalgsavtale eller en avtale inngått utenom faste forretningslokaler [...] h. offentlig auksjon: salgsmetode der varer eller tjenester tilbys av den næringsdrivende til forbrukere, der forbrukeren er personlig til stede [...] i. digitalt innhold: data som fremstilles og leveres i digital form [...] j. digital tjeneste: tjeneste som gjør det mulig for brukeren å frembringe, behandle, lagre eller få tilgang til data i digital form [...] k. nettbasert markedsplass: enhver tjeneste som bruker programvare, herunder et nettsted eller en applikasjon, som drives av eller på vegne av en næringsdrivende [...] (Loven har i tillegg bokstavene l til o, om tilbyder av markedsplass, kompatibilitet, funksjonalitet og samvirkingsevne.)

Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Her er de viktigste begrepene i hverdagsspråk:

Forbruker (a)

Det er deg som privatperson. Du handler ikke for firmaet ditt. Hvis du driver enkeltpersonforetak og kjøper en laptop som hovedsakelig skal brukes i jobben, er du ikke forbruker.

Fjernsalg (b)

Det er kjøp der du og selgeren aldri står foran hverandre. Typisk: nettbutikk, telefonsalg, kjøp via e-post eller chat, postordresalg, og kjøp via en app. Selgeren må ha et "organisert opplegg" for slikt salg — at en bedrift én gang per år tar imot en bestilling via e-post er ikke nok.

Faste forretningslokaler (c)

Det er den vanlige butikken — der bedriften driver fra dag til dag. Det kan også være en bod på et marked, så lenge selgeren vanligvis selger derfra. Men selgerstanden som dukker opp på Karl Johan én lørdag i året, er ikke "faste forretningslokaler".

Avtale inngått utenom faste forretningslokaler (d)

Dekker tre situasjoner: salg hjemme hos deg, salg på arbeidsplassen, salg på et stand. Det dekker også de tilfellene der selgeren tar kontakt med deg på gaten og umiddelbart får deg inn i sin egen butikk for å signere.

Finansiell tjeneste (e)

Bank, lån, forsikring, pensjon, investering og betaling. Disse er unntatt fra angrerettloven (§ 2 bokstav f).

Varig medium (f)

Noe der opplysninger kan lagres uten å bli endret. Eksempler: e-post, PDF, SMS, papirbrev, USB-pinne. En vanlig nettside som kan endres av selgeren, er ikke "varig medium". Når loven krever at selgeren skal gi deg opplysninger på "varig medium", må du altså få dem på en form du selv kan lagre.

Tilknyttet avtale (g)

En avtale knyttet til hovedkjøpet. For eksempel: du kjøper en mobiltelefon på nett, og samtidig blir du tilbudt en mobilforsikring fra et annet selskap. Forsikringen er en tilknyttet avtale.

Offentlig auksjon (h)

En fysisk auksjon med en auksjonarius — som hos Blomqvist eller en kunstauksjon. Nettauksjoner regnes ikke som "offentlig auksjon" i lovens forstand, selv om de heter auksjon.

Digitalt innhold og digital tjeneste (i, j)

Digitalt innhold er noe du laster ned eller kjøper én gang — en film, en e-bok, et spill. Digital tjeneste er noe du bruker over tid — Netflix, Spotify, Microsoft 365.

Nettbasert markedsplass (k og l)

For eksempel Finn, Amazon, eBay og Etsy — plattformer der mange selgere selger til mange kjøpere. "Tilbyderen" er selve plattformen.

Eksempeler

Ingrid

Ingrid driver et enkeltpersonforetak som frisør. Hun kjøper en sofa på Komplett.no for 12 000 kr. Sofaen skal stå hjemme hos henne, ikke i salongen. Er hun forbruker? Ja. Definisjonen i bokstav a sier at man er forbruker når man "ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet". Hovedformålet med sofaen er privat bruk, så hun er beskyttet av loven. Hadde hun kjøpt en frisørstol til salongen, ville hun ikke vært forbruker — og angrerettloven ville ikke gjeldt.

Marius

Marius går på Karl Johans gate i Oslo en sommerdag. En selger stopper ham og snakker om et magasinabonnement. Selgeren får ham med opp på et hotell i nærheten, der han signerer en kontrakt for 12 måneders abonnement. Er dette "utenom faste forretningslokaler"? Ja. Selgeren tok kontakt med ham på gaten — utenfor sine faste lokaler — og tok ham deretter med til et annet sted. Selv om kontrakten ble signert inne på et hotell, regnes hele situasjonen som "utenfor faste forretningslokaler" etter bokstav d. Marius har 14 dagers angrerett.

Vanlige feil

Du tror "nettbutikk" og "nettbasert markedsplass" er det samme. Det er det ikke. En nettbutikk eier varene den selger. En markedsplass kobler bare kjøpere og selgere sammen. Forskjellen påvirker hvem som har ansvaret hvis noe går galt.
Du tror at fordi en avtale ble signert i butikken, er det ikke "utenom faste forretningslokaler". Det stemmer ikke alltid. Hvis selgeren først tok kontakt med deg ute på gaten og tok deg med inn, regnes det fortsatt som "utenfor".
Du tror "varig medium" betyr noe permanent som papir. Varig medium kan også være digitalt — så lenge du kan lagre det selv. E-post er varig medium. En nettside som selgeren kan endre, er det ikke.

Hva bør du gjøre?

Når du leser om angrerett, vær oppmerksom på de presise ordene. "Fjernsalg" er ikke det samme som "salg utenom faste forretningslokaler" — selv om begge gir deg angrerett. "Digitalt innhold" og "digital tjeneste" har litt forskjellige regler. Ved tvil: les definisjonen i § 5, og se hvilken bokstav som passer for ditt tilfelle.

Dumme spørsmål

Er jeg "forbruker" hvis jeg kjøper noe til hobbyen min?

Ja, så lenge hobbyen ikke er næring. Hvis du strikker og selger noen luer av og til uten å drive virksomhet, er du fortsatt forbruker. Hvis du har enkeltpersonforetak og selger strikketøy regelmessig, er du næringsdrivende.

Hva er forskjellen på "digitalt innhold" og "digital tjeneste"?

Digitalt innhold er noe du laster ned eller kjøper én gang — en film, en e-bok, et spill. Digital tjeneste er noe du bruker over tid — Netflix, Spotify, Microsoft 365. Forskjellen påvirker blant annet hvor lenge du har angrerett, og hva som skjer hvis du har begynt å bruke det.

§ 5 — Definisjoner av begrepene i loven