Ektefellebidrag fastsettes som hovedregel for et begrenset tidsrom på inntil tre år. Dette følger av ekteskapsloven § 80, der utgangspunktet er at bidrag etter skilsmisse er en overgangsordning. I særlige tilfeller, og spesielt etter langvarige ekteskap, kan bidrag settes for lengre tid eller uten tidsbegrensning. Varigheten beror dermed på en konkret vurdering, der ekteskapets lengde og den bidragsberettigedes mulighet for å bli selvforsørgende står sentralt.
Treårsregelen som utgangspunkt
Bidrag etter skilsmisse er ment som en hjelp i en omstillingsperiode, ikke som en varig forsørgelse. Etter ekteskapsloven § 80 settes bidrag derfor som hovedregel for et begrenset tidsrom som ikke bør overstige tre år. Begrunnelsen er at den bidragsberettigede normalt vil kunne tilpasse seg en ny økonomisk situasjon innenfor en slik periode, gjennom å komme i arbeid, øke stillingsbrøk eller omskolere seg.
Treårsperioden er et utgangspunkt, ikke en absolutt grense. Bidrag kan settes for kortere tid dersom omstillingsbehovet er mindre, for eksempel der den bidragsberettigede raskt forventes å komme i full inntekt. Den konkrete vurderingen styres av hvor lang tid det realistisk vil ta før vedkommende kan forsørge seg selv.
Unntak ved særlige grunner og lange ekteskap
Loven åpner for at bidrag kan settes for lengre tid enn tre år, eller uten tidsbegrensning, når særlige grunner taler for det. Det praktisk viktigste unntaket gjelder langvarige ekteskap. Der ekteskapet har vart lenge og rollefordelingen har vært slik at den ene ektefellen har stått varig svakt på arbeidsmarkedet, kan bidrag settes for en lengre periode.
I praksis regnes ofte ekteskap på rundt 25 år eller mer som langvarige i denne sammenheng, men dette er ikke en fast grense. Det avgjørende er en helhetsvurdering der ekteskapets lengde, partenes alder, helse og muligheter på arbeidsmarkedet inngår. For en eldre ektefelle som har vært hjemmeværende gjennom et langt ekteskap, og som har små reelle muligheter til å komme i inntektsgivende arbeid, kan tidsubegrenset bidrag være aktuelt.
Betydningen av alder og helse
Den bidragsberettigedes alder og helse har stor betydning for varigheten. En ektefelle som nærmer seg pensjonsalder, eller som har helseproblemer som begrenser arbeidsevnen, vil ha vanskeligere for å bli selvforsørgende. Dette taler for lengre bidragsperiode. Motsatt vil en yngre og arbeidsfør ektefelle normalt bare få bidrag for en kort overgangsperiode, fordi mulighetene for selvforsørgelse er gode.
Bortfall og endring
Bidrag fastsatt etter loven kan endres eller falle bort dersom forholdene endrer seg vesentlig, jf. ekteskapsloven § 83. Tidsbegrenset bidrag opphører automatisk ved utløpet av perioden. I tillegg faller løpende bidrag som hovedregel bort dersom den bidragsberettigede inngår nytt ekteskap. Også etablering av samboerskap og vesentlig bedring av den bidragsberettigedes økonomi kan begrunne bortfall eller reduksjon. Bidragsplikten opphører dessuten ved den bidragsberettigedes eller den bidragspliktiges død, med mindre annet er avtalt.
Avtalt varighet
Når bidrag avtales mellom partene, står de fritt til å fastsette varigheten selv. Avtalt bidrag er ikke bundet av treårsregelen, og partene kan avtale både kortere og lengre perioder, eller et engangsbeløp som gjør spørsmålet om varighet uaktuelt. Engangsbeløp er ofte praktisk fordi det skaper et rent brudd mellom partene og fjerner usikkerheten knyttet til fremtidige endringer.
Se artikkel 141 og 142 om grunnlaget for bidrag, og artikkel 144 om størrelsen.
Oppsummert: Man må som hovedregel betale ektefellebidrag i inntil tre år etter ekteskapsloven § 80, men ved langvarige ekteskap og andre særlige grunner kan bidrag settes for lengre tid eller uten tidsbegrensning.