Det finnes ingen fast sats for ektefellebidrag. Bidragets størrelse fastsettes konkret etter ekteskapsloven § 80, ut fra den bidragsberettigedes behov for bidrag og den bidragspliktiges økonomiske evne til å betale. Bidraget skal bidra til den bidragsberettigedes underhold i en omstillingsperiode, men skal ikke gå ut over den bidragspliktiges egen rimelige levestandard. Størrelsen varierer derfor sterkt fra sak til sak.

Ingen standardisert utmåling

I motsetning til barnebidrag, som beregnes etter relativt detaljerte forskrifter og standardiserte modeller, finnes det ingen tabell eller fast prosentsats for ektefellebidrag. Utmålingen er skjønnsmessig og individuell. Dette gjør at det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvor stort et bidrag vil bli uten å gå inn i partenes konkrete økonomi.

Etter ekteskapsloven § 80 er det to størrelser som styrer utmålingen: behovet hos den som skal motta bidrag, og betalingsevnen hos den som skal betale. Bidraget kan ikke overstige det som dekker et rimelig behov, og det kan heller ikke settes høyere enn det den bidragspliktige har evne til å betale uten å undergrave sin egen rimelige livssituasjon.

Behovsvurderingen

Behovet vurderes ut fra hva den bidragsberettigede mangler for å dekke et rimelig underhold med egne midler. Man tar utgangspunkt i vedkommendes inntekter, formue og forsørgelsesbyrder, og vurderer hvilket beløp som trengs for å opprettholde et rimelig forsørgelsesnivå i overgangsperioden. Den levestandarden ektefellene hadde under ekteskapet, kan være et moment, men bidraget er ikke ment å sikre videreføring av tidligere levestandard på ubestemt tid.

Det er bare det reelle udekkede behovet som er relevant. Har den bidragsberettigede egen inntekt eller formue som dekker behovet, blir det lite eller ingenting å betale.

Betalingsevnen

Betalingsevnen vurderes ut fra den bidragspliktiges inntekt, formue og forpliktelser. Sentralt er at den bidragspliktige skal beholde tilstrekkelig til eget rimelig underhold og til å oppfylle andre forsørgelsesplikter, særlig overfor egne barn. Forsørgelsesplikten overfor barn går foran bidragsplikten overfor den tidligere ektefellen. Har den bidragspliktige stram økonomi, blir bidraget tilsvarende lavt eller faller helt bort.

Forholdet til folketrygdens grunnbeløp

Selv om ektefellebidrag ikke beregnes etter grunnbeløpet, er det nyttig å kjenne G som referanse fordi flere økonomiske størrelser i familieretten knyttes til det. Folketrygdens grunnbeløp utgjør fra 1. mai 2026 kroner 136 549, mot kroner 130 160 i perioden fra 1. mai 2025. Grunnbeløpet justeres normalt hvert år med virkning fra 1. mai. For ektefellebidrag har G ingen direkte rolle i utmålingen, men det kan brukes som målestokk når man vurderer hva som utgjør et rimelig nivå.

Engangsbidrag og løpende bidrag

Bidrag kan settes som løpende månedlige beløp eller som et engangsbeløp. Et engangsbeløp har den fordelen at det gjør partene økonomisk uavhengige umiddelbart, og det fjerner risikoen for senere endringssaker. Løpende bidrag gir på den annen side fleksibilitet, fordi det kan endres ved vesentlig endrede forhold etter ekteskapsloven § 83. Hva som er mest hensiktsmessig, avhenger av partenes økonomi og ønske om et rent brudd.

Skattemessige forhold

Det er verdt å være oppmerksom på de skattemessige sidene ved bidrag, ettersom dette påvirker den reelle størrelsen for begge parter. Den konkrete skattemessige behandlingen bør avklares i forbindelse med oppgjøret, slik at partene kjenner nettoeffekten av et avtalt eller fastsatt bidrag.

Se artikkel 141 og 142 om grunnlaget for bidrag, og artikkel 143 om varigheten.

Oppsummert: Ektefellebidragets størrelse fastsettes individuelt etter ekteskapsloven § 80, basert på behov og betalingsevne, uten noen fast sats. Folketrygdens grunnbeløp er fra 1. mai 2026 kroner 136 549 og kan tjene som referanse, men inngår ikke direkte i utmålingen.