§ 7-4. Betaling av meglerens vederlag: forfall, tilbakehold og klientmidler

Vederlaget kan kreves betalt så snart en handel er sluttet. Jurister sier at kravet da forfaller, noe som betyr at det er blitt aktuelt å betale. Før handelen er sluttet, kan ikke megleren kreve pengene. Dette er hovedregelen i første ledd. Kravet på vederlag oppstår etter § 7-3, mens denne paragrafen sier når det kan kreves betalt.

Andre ledd gir oppdragsgiveren en sikkerhet. Har megleren misligholdt oppdraget, og har oppdragsgiveren fått et krav mot megleren av den grunn, kan oppdragsgiveren holde tilbake så mye av honoraret som trengs for å sikre kravet. Eksempel: Selgeren har et krav mot megleren fordi megleren har misligholdt oppdraget. Da kan selgeren trekke fra nok av vederlaget til å dekke kravet, men ikke mer enn det som trengs.

Tredje ledd handler om klientmidler, altså penger som tilhører oppdragsgiveren og som megleren har i sin varetekt. Megleren kan bare ta sitt vederlag fra slike penger hvis oppdragsgiveren har samtykket, og samtykket må komme etter at handelen er kommet i stand. Et samtykke gitt på forhånd holder dermed ikke.

Paragrafen er en del av kapittel 7. § 7-2 begrenser blant annet hvordan provisjon kan utformes, og § 7-3 sier når retten til vederlag oppstår. § 7-5 omhandler utlegg, § 7-6 forbyr deling av vederlaget, og § 7-7 lar oppdragsgiveren kreve at vederlaget settes ned eller faller bort ved en ikke ubetydelig pliktforsømmelse. Tilbakeholdsretten i andre ledd sikrer krav oppdragsgiveren har mot megleren, mens § 7-7 gir rett til å kreve nedsettelse. Både § 8-9 om overtredelsesgebyr og § 1-3 om fravikelighet utenfor forbrukerforhold viser til denne paragrafen.