§ 7-3. Når har megleren krav på vederlag?

Megleren har krav på vederlag når det kommer i stand en handel mens oppdraget pågår. Kriteriet er at partene er «endelig bundet» av avtalen. Det spiller ingen rolle om det var meglerens innsats som førte til handelen. Eksempel: Selgeren gir et salgsoppdrag, men finner kjøperen selv. Etter hovedregelen skylder selgeren likevel vederlag, med mindre avtalen sier noe annet.

Retten til vederlag kan strekke seg utover selve oppdragstiden. Kommer handelen i stand innen tre måneder etter at oppdraget er utløpt, kan megleren likevel kreve vederlag i to tilfeller. Det ene er at handelen er inngått med en person megleren forhandlet med mens oppdraget løp. Det andre er at personen etter forespørsel fikk opplysninger om eiendommen av megleren i samme periode. Fristen på tre måneder gjelder fra den dagen oppdraget tok slutt.

For kjøpsoppdrag (der megleren skal finne en eiendom til en kjøper) gjelder to av reglene bare hvis de er avtalt særskilt. Det gjelder regelen om at vederlaget kan kreves selv om megleren ikke har bidratt, og regelen om de tre månedene etter oppdragstiden. Hele paragrafen kan fravikes ved avtale. Partene kan derfor velge andre løsninger enn dem som står i loven.

Vederlagskravet etter denne paragrafen henger tett sammen med nabobestemmelsene. § 7-2 setter rammer for hvordan vederlaget kan utformes, og § 7-4 sier at kravet kan kreves betalt idet handelen er sluttet. Utlegg som er oppført i oppdragsavtalen, dekkes etter § 7-5. Vederlaget kan ikke deles med kjøper, selger eller andre uten rett til å megle (§ 7-6). Selv om kravet har oppstått, kan oppdragsgiveren kreve at det settes ned eller faller bort ved en ikke ubetydelig pliktforsømmelse fra megleren (§ 7-7). Prisinformasjon er regulert i § 7-1.