§ 7-2. Vederlaget til eiendomsmegleren: provisjon, timepris og regning

Eiendomsmeglingsloven·LOV-2007-06-29-73

Kort oppsummert

Prosentsatsen i en provisjon kan ikke stige med kjøpesummen.
Megleren skal tilby timepris skriftlig, med anslag, og varsle ved vesentlig overskridelse.
Megleren skal alltid skrive regning som viser hva som er gjort.
Bare oppdragsgiveren kan pålegges å betale vederlag og utlegg.

Lovteksten ordrett

§ 7-2. Generelt om vederlaget

(1) Det kan ikke avtales et provisjonsbasert vederlag hvor den prosentsats som skal betales av kjøpesummen øker med kjøpesummens størrelse.

(2) Oppdragstakeren skal utarbeide et skriftlig tilbud til potensielle oppdragsgivere basert på timepris og gi et anslag over den tid som antas nødvendig for å gjennomføre oppdraget. Dersom oppdragsgiveren velger denne vederlagsformen, plikter oppdragstakeren å varsle oppdragsgiveren dersom medgått tid forventes å vesentlig overstige det som er angitt i overslaget.

(3) Uavhengig av avtalt vederlagsform skal oppdragstakeren skrive regning. Regningen skal gjøre det mulig for oppdragsgiveren å bedømme arten og omfanget av arbeidet som er utført.

(4) Det kan ikke avtales at andre enn oppdragsgiveren skal betale oppdragstakerens vederlag, herunder utlegg.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppdragstakerens vederlag, plikten til å gi tilbud basert på timepris som nevnt i annet ledd og plikten til å skrive regning som nevnt i tredje ledd.

Kilde: Lovdata — Eiendomsmeglingsloven § 7-2

Hva betyr dette?

Paragrafen setter rammer for hvordan megleren kan ta betalt. Vederlag betyr honoraret megleren får for oppdraget. Første regel er at provisjon (en prosentandel av kjøpesummen) ikke kan avtales slik at prosentsatsen stiger jo høyere kjøpesummen er. Megleren får altså ikke høyere sats bare fordi eiendommen er dyr. Andre regel gjelder timepris. Megleren skal gi mulige oppdragsgivere et skriftlig tilbud basert på timepris, med et anslag over hvor mange timer jobben antas å ta. Velger oppdragsgiveren timepris, må megleren gi beskjed hvis tidsbruken ser ut til å bli vesentlig større enn anslaget.

Uansett hvilken vederlagsform som er valgt, skal megleren skrive regning. Regningen må være så oversiktlig at du som oppdragsgiver kan vurdere hva slags arbeid som er gjort og hvor mye. Det kan heller ikke avtales at noen andre enn oppdragsgiveren betaler vederlaget eller utleggene (utgifter megleren legger ut). Eksempel: Er selgeren oppdragsgiver, kan avtalen ikke gå ut på at kjøperen skal betale megleren. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om vederlaget, timeprisstilbudet og regningen.

Paragrafen er den generelle vederlagsregelen i kapittel 7. Når megleren har krav på vederlag, står i § 7-3, og når kravet skal betales, står i § 7-4. Utlegg dekkes etter § 7-5. Vederlaget kan ikke deles med kjøper, selger eller andre uten egen rett til å megle (§ 7-6), og det kan settes ned hvis megleren har gjort en ikke ubetydelig pliktforsømmelse (§ 7-7). Plikten til å vise priser ligger i § 7-1. Både § 8-9 om overtredelsesgebyr og § 1-3 om fravikelighet utenfor forbrukerforhold viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i eiendomsmeglingsloven →