Hva koster eiendomsmegleren? Provisjon, honorarer og utlegg forklart

Hva koster eiendomsmegler: slik settes prisen sammen

Loven fastsetter ikke hva en megler skal ta. Hver enkelt megler setter sine egne priser, og det er derfor tilbudene varierer. Det loven gjør, er å sette rammer for hvordan prisen kan bygges opp og hva som skal stå i avtalen.

En typisk regning har tre deler. Den første er vederlaget, altså betalingen for selve arbeidet. Den andre er eventuelle faste honorarer for forarbeid og oppgjør. Den tredje er utlegg, penger megleren har lagt ut til andre. Disse tre kan kombineres på ulike måter, og totalsummen kan derfor se svært forskjellig ut selv om hver enkelt post virker liten.

Etter eiendomsmeglingsloven § 7-1 skal meglerforetak informere om prisene på tjenestene sine slik at kundene lett kan se dem. Det er første sted å lete.

Provisjon, fastpris og timepris

Provisjon er den klassiske modellen: en prosent av salgssummen, som du betaler når handelen er i stand. Salgssummen på 5 000 000 kroner med 1 prosent gir 50 000 kroner. Loven har én begrensning her. Etter § 7-2 første ledd kan det ikke avtales en prosentsats som øker med kjøpesummens størrelse. Du kan altså ikke få en avtale der satsen stiger jo dyrere boligen blir.

Fastpris betyr at du og megleren blir enige om et bestemt beløp for hele oppdraget. Det gir deg en sum å forholde deg til uavhengig av salgssummen.

Timepris er den tredje modellen. Etter § 7-2 annet ledd skal megleren utarbeide et skriftlig tilbud til potensielle oppdragsgivere basert på timepris, med et anslag over hvor mange timer som trengs. Velger du den modellen, skal megleren varsle deg hvis tidsbruken ser ut til å bli vesentlig høyere enn overslaget. Forskriften krever at tilbudet viser pris per time inkludert merverdiavgift, anslag over timer for hver del av oppdraget og et samlet vederlag.

Du kan altså be om et timebasert tilbud og sammenligne det med provisjon og fastpris. Hvilken modell som er billigst, avhenger av hva boligen koster og hvor mye arbeid den krever.

Tilretteleggingshonorar, oppgjør og utlegg

Tilretteleggingshonorar er et fast beløp for forarbeidet: befaring, innhenting av opplysninger, salgsoppgave og klargjøring av annonsen. Ordet står ikke i loven, men oppdragsavtalen skal si hva megleren kan kreve dersom handel ikke kommer i stand. Står det i avtalen at honoraret forfaller uavhengig av salg, kan megleren kreve det selv om boligen ikke selges.

Oppgjør er den siste delen av jobben: utferdigelse og tinglysing av skjøte og selve pengeoverføringen. Det er en del av oppdraget som megleren utfører med mindre kjøper og selger ønsker noe annet. Vederlaget for det skal også fremgå av avtalen, enten som del av en fastpris eller som eget honorar.

Utlegg er penger megleren legger ut til andre: fotograf, annonser, takst, trykksaker. Han kan etter § 7-5 kreve utlegg som er spesifisert i avtalen dekket etter hvert som han selv skal betale dem. Avtalen skal vise et overslag over hvert utlegg og et samlet, spesifisert kostnadsoverslag over vederlag og utlegg samlet.

Reglene som setter grenser

Flere regler hindrer at prisen blir uoversiktlig eller urimelig.

• Det kan ikke avtales at andre enn oppdragsgiveren betaler vederlaget eller utleggene, jf. § 7-2 fjerde ledd. Kjøperen kan altså ikke pålegges å betale selgerens megler.
• Megleren kan ikke motta inntekter eller andre fordeler fra andre enn oppdragsgiveren for å utføre oppdraget, heller ikke fra tjenesteytere han bruker, jf. § 5-4.
• Vederlaget kan ikke deles med kjøper eller selger.
• Megleren skal skrive regning som gjør det mulig å bedømme arten og omfanget av arbeidet, og forskriften krever tidsbruk fordelt på deler av oppdraget og en spesifisert oversikt over alle utlegg.
• Du kan ikke pålegges å kjøpe andre tjenester som ikke står i rimelig sammenheng med oppdraget.

Slik leser du et tilbud fra en megler

Oppdragsavtalen er dokumentet som bestemmer hva du skal betale, og den må være skriftlig og undertegnet av både deg og ansvarlig megler. Les tre steder først. Se på posten for vederlag, som viser både hvilken modell som gjelder og hva megleren kan kreve hvis det ikke blir handel. Se på utleggene, som skal være oppført enkeltvis med overslag. Og se på det samlede kostnadsoverslaget, som skal gi en sluttsum du kan sammenligne med andre tilbud.

Sjekk også hvor lenge oppdraget varer, og hva som gjelder om du vil si det opp. Megleren skal dessuten opplyse om andre oppdragstakere har arbeidet med den samme boligen de siste tre månedene.

Når du betaler, og hva du kan gjøre hvis regningen er for høy

Vederlaget forfaller når handel er kommet i stand, og er ikke handelen i stand, har megleren i utgangspunktet ikke krav på provisjon (om hva som skjer når handelen først er inngått og så ryker, se meglerens honorar når salget ryker). Megleren kan bare dekke vederlaget fra penger han forvalter for deg hvis du har samtykket etter at handelen kom i stand. Du har rett til å holde tilbake så mye at det sikrer krav du har på grunn av mislighold.

Oppdraget kan sies opp uten varsel, men da kan megleren kreve rimelig vederlag for utført arbeid. Og ved en ikke ubetydelig pliktforsømmelse fra megleren kan du kreve at vederlaget settes ned eller faller bort, slik nedsettelse av meglerhonorar forklarer. Kommer dere ikke til enighet, kan du klage, og hva det koster å klage på en megler forklarer hva det innebærer.

Kort oppsummert

• Hva koster eiendomsmegler? Prisen er vederlag pluss utlegg, og vederlaget kan være provisjon, fastpris eller timepris, eventuelt med faste honorarer.
• Alt skal stå i en skriftlig oppdragsavtale med et samlet kostnadsoverslag.
• Prosentsatsen i en provisjonsavtale kan ikke øke med kjøpesummens størrelse.
• Bare oppdragsgiveren kan pålegges å betale vederlag og utlegg.
• Sammenlign tilbud på totalpris og på hva som gjelder hvis boligen ikke selges.