§ 5. Når er en design allment tilgjengelig?

Paragrafen sier når en design regnes som kjent for allmennheten. Begrepet er bakgrunnen for nyhetskravet i § 3. En design er allment tilgjengelig når den er blitt kjent gjennom registrering, utstilling, kommersiell bruk eller på andre måter.

Det er to unntak. Det første gjelder fagfolk i den aktuelle bransjen i EØS. Kunne de ikke med rimelighet ha hørt om designen gjennom vanlig næringsvirksomhet før søknadsdagen, regnes den ikke som tilgjengelig. Det andre gjelder fortrolighet. Har andre fått vite om designen på uttrykkelig eller stilltiende vilkår om at den skal holdes hemmelig, er den heller ikke tilgjengelig. Er prioritet krevd, brukes prioritetsdagen i stedet for søknadsdagen.

Prioritet betyr at en ny søknad kan regnes som levert samtidig med en tidligere søknad. Den som har søkt om designbeskyttelse i Norge, eller i en stat som er med i Pariskonvensjonen eller WTO-avtalen, kan søke her innen seks måneder og kreve samme dato. Den som har vist designen frem på en offisiell internasjonal utstilling, har seks måneder på samme måte og kan kreve utstillingsdagen som dato. Det er § 16 som gir denne retten, og Kongen kan fastsette nærmere vilkår ved forskrift.

Nyhetsfristen i § 6 bygger på denne paragrafen. Har designeren selv, eller en som har overtatt hans rett, gjort designen kjent i løpet av de siste tolv månedene før datoen som brukes i nyhetsvurderingen, regnes den ikke som allment tilgjengelig. Det gjelder også ved misbruk overfor designeren. De andre naboparagrafene setter rammene: § 1 gir designeren enerett gjennom registrering, § 2 definerer design og produkt, § 4 gjelder sammensatte produkter, § 7 og § 8 sier hva som kan utelukke designrett, og § 9 beskriver hva designretten innebærer.

Eksempel: En designer viser et nytt produkt frem på en utstilling før søknaden er levert. Utstillingen er en av måtene en design kan bli allment tilgjengelig på. Om nyheten er tapt, avhenger av unntakene i annet ledd og av nyhetsfristen i § 6.